– Ludvik kjenner jeg godt. Han er et kjempetalent. Han forsvarer plassen på VM-laget og kan bli verdensmester om noen år, bekrefter Carl Yngvar Christensen.
Han er visepresident i styrkeløftforbundet. Han var inntil nylig leder for Brumunddal Atletklubb, som er Ludvik Moens klubb. Carl Yngvar Christensen satte for åtte år siden juniorverdensrekord sammenlagt i styrkeløft i 120+ kilosklassen med 1175 kilo. Den står fortsatt.
VG intervjuet kjempen fra Elverum for seks år siden. Han er også, gjennom VG for fire år siden, kjent for å ha slanket seg 66 kilo.
For to måneder siden ble Ludvik Moen europamester i juniorklassen i Tsjekkia i minus 83-kilosklassen «med utstyr», det vil si styrkeløfterdrakt, som er mer teknisk krevende enn «uten utstyr» - som regnes som en annen gren. Nå er han tatt ut til VM i Stavanger 8.-14. november. Ludvik Moen løfter 10. november i åpen klasse, det vil si at han som tenåring vil bli stilt overfor konkurrenter i alle aldre.
– Det var ikke veldig overraskende. Men jeg var imponert, svarer juniorlandslagstrener Jørgen Hansen på spørsmål om Ludvik Moens EM-gull 6. august i ikke olympiske styrkeløft.
– Han er en spesiell type. Disiplinert, systematisk, veldig, veldig seriøs. I tillegg er han et talent. Han er jevn. Det er styrken hans. Han kan bli verdensmester hvis han også «står i det» om ti år, tilføyer Ludvik Moens trener.
Ludvik Moens rekorder i styrkeløftøvelsene knebøy, benkpress og markløft er henholdsvis 292,5 kilo, 190 kilo og 260 kilo. Sammenlagt: 740 kilo.
Verdensrekorden i Ludvik Moens vektklasse (under 83 kilo) for juniorer innehas av ukraineren Kostiantyn Musiienko (24), satt for tre år siden: 895 kilo sammenlagt.
– Jeg kan nærme meg 900 kilo. Jeg har noen år på meg, sier Ludvik Moen med tanke på at det er 155 kilo opp til verdensrekorden og juniorklassen i styrkeløft varer til fylte 24 år.
Her kan du se tre klipp av Ludvik Moen under en landslagssamling - der han tar 282,5 kilo i knebøy, 185 kilo i benkpress og 250 kilo i markløft.
Han har begynt på et studie i idrettsvitenskap ved Høgskolen Innlandet i OL-byen Lillehammer, der han bor sammen med «broderen» og stort sett løfter vekter - tolv til 15 timer i uken fordelt på seks økter. Jørgen Hansen forteller at Ludvik Moen i løpet av en vanlig treningsuke løfter 40–50 tonn i hovedøvelsene knebøy, benkpress og markløft. Ludvik Moen mener den porsjonen trening er ideell for ham.
Han beskriver tilleggstreningen svømming, jogging og sykling som velvære.
– Det er ikke slik at jo mer du trener, desto bedre blir du, sier Ludvik Moen.
Han er fra Fåvang i Ringebu, ved Gudbrandsdalslågen og Kvitfjell nord for Lillehammer. Han har lyktes med å skaffe lokale sponsorer, som sørger for at han har råd til utstyret og maten som trengs for å være rustet til alle tonnene som skal til værs - og kroppen som skal bygges gradvis.
Treneren Jørgen Hansen mener at han kanskje kan havne i 105-kilosklassen, Ludvik mener 10 kilo opp - til minus 93 - kan skje ved naturlig vekst og økt muskelvolum.
På spørsmål om hva han spiser for å tåle påkjenningen som styrkeløfter, svarer han at det ikke er hokus pokus. Han har ingen spesiell diettplan, men - som han uttrykker det - ganske god kontroll på matinntaket. Han spiser fire ganger per dag: Rødt kjøtt, kylling og annen proteinrik mat for å bygge muskler. Pasta og ris - karbohydrater - for å få energi.
Han bruker ikke kosttilskudd.
Det uunngåelige spørsmålet når det gjelder styrkeløft, handler på bakgrunn av historikken om doping. I perioden 2000 til 2010 var styrkeløft den desidert mest belastede idretten i Norge. Ludvik Moen, som begynte med styrkeløft da han var 14 år, sier det er vanskelig å ha kontroll over andre nasjoner.
– Jeg håper konkurrentene mine er like rene som det jeg er. Tidligere var arbeidet med doping dårligere. Det var nok mer da. Men nå er det satt inn en skikkelig innsats. Det er veldig lite i dag, sier han.
– Jeg kan bli testet når som helst, tilføyer Ludvik Moen.
På spørsmål om skaderisiko, svarer Jørgen Hansen at den er lav. De tre styrkeløftøvelsene utføres «rett opp og ned», uten kroppslige sidevridninger. Markløft er regnet som en basisøvelse uansett idrettsgren, mens det i knebøy og benk «er mest å jobbe med».