Brann hadde blitt rundspilt av deltidsarbeiderne fra Mjøndalen. Rikard Norling hadde sagt sitt først. Erlend Hanstveit hadde vært der, rank og staut slik en kaptein skal være i en slik stund. Azar Karadas hadde vært der og boret blikket inn i kameralinsene mens han hadde beklaget.
Så dukket han opp. Han som skulle vært god. Han som i hele år har sagt unnskyld og beklager fordi han ikke har klart å være det.
Der, i de øynene, kom det for første gang frem følelser som ikke lot seg kontrollere. Ikke sinne eller barnslig fortvilelse, slik enkelte av supporterne tidligere hadde gitt uttrykk for. Bare sorg.— Dette er grusomt, startet han.
- Av hele mitt hjerte
Mens Rikard Norling profesjonelt besvarte alle sine spørsmål, uten egentlig å si så mye mer enn at han finner det riktig å være ydmyk i en sådan stund, avslørte milliliterne med tårevæske som bygget seg opp langs Huseklepps øyerand at han følte skam. På spørsmål om hva han ønsket å formidle til en by i fotballsorg, svarte han dette:
— Unnskyld, av hele mitt hjerte. Jeg har ikke vært god nok i år. Jeg skal jobbe som jeg aldri har gjort før for å få mitt Brann opp igjen. Brann er en del av meg, så...
Så lenge BT sto der, holdt demningen. Men Huseklepp kan umulig ha sett stort. Hele tiden rant det vann nedover øynene, haken dirret.
Han beskrev stemningen inne i Brann-garderoben som dyster.
— Det er fryktelig tungt, selvfølgelig, man så ikke mange ansikter der inne, for å si det sånn.
- Rede til å ta ansvar
Rikard Norling formidlet at han hadde tatt spillerne i hånden etter kampen. Det var ikke for å takke for seg. For treneren var nøye med å understreke at det er klubbens beslutning å skifte trener.
- Skal du tenke deg om før du beslutter om du skal fortsette?
— Nei, jeg forsøker å uttrykke en total ydmykhet for hva klubben tenker nå. Jeg er rede til å ta mitt ansvar gjennom å stå for det jeg har gjort, og gå videre med klubben som trener. Jeg er veldig forsiktig, for det kan kanskje irritere.
- Er du villig til å stille din plass til disposisjon?
— Jeg svarer som jeg svarer på spørsmålet: Om klubben anser at jeg ikke er rett mann, så fatter de beslutningen.
- Anser du at du er rett mann?
— Jeg er rede til å ta det ansvaret, men dette er ikke min beslutning.
- Det kan det jo være? Du kan jo gå av?
— Jaja, men da er jeg rede, som sagt. Men det er passende å være forholdsvis ydmyk når det gjelder slikt akkurat nå.
- Kan ikke håndtere annet
Flere av spillerne fikk spørsmål om de var kritiske til treneren. Alle avviste å svare, rett og slett fordi de fant tidspunktet galt til å skyte på treneren etter en kamp hvor de ble fullstendig ydmyket. Heller ikke Huseklepp ville snakke om treneren. I den grad i det hele tatt klarte å snakke, snakket han om det som skal skje fremover.
— Det eneste som står i hodet mitt nå, er at vi skal opp igjen. Man kan ikke håndtere annet.
Selv i en slik stund var angriperen ærlig på at Brann ikke fortjente å bli værende i Norges øverste divisjon.
— Mjøndalen fikk trykke oss voldsomt på dødball. Over to kamper har de vært bedre enn oss.
- Hvordan kunne dette skje?
— Det er så enkelt at vi ikke har vært god nok. Vi har ligget i bunnen hele tiden. Det er bare å beklage. Det er veldig tungt, dette, sier Huseklepp.