LSK Kvinner — Avaldsnes 3-2
Jevnt, en opponent som truet mesterne helt til slutt, lekre mål, fascinerende kamputvikling, stor stemning. Det er slik vi ønsker at en cupfinale skal vær.
Og slik var den i Telenor Arena. Avaldsnes og Lillestrøm ga oss all den underholdningen vi kan be om.
Avaldsnes har vært hakket bak Lillestrøm i hele år, og dette var det tredje ettmålstapet. Maange unnet dem mer, men de sitter i hvert fall igjen med mye ære. Hvis noe slikt teller etter en tapt finale.Lillestrøm var knepen favoritt, mye mindre enn Rosenborg vil være mot Sarpsborg. Det knepne lå i at LSK så sent som onsdag spilte 120 minutter på bortebane mot siste sesongs mesterligavinner Frankfurt – og tapte på straffer.
Det viste seg i første omgang, da Avaldsnes var mest vitale og hindret LSK i å trille ball og kontrollere kampen slik de pleier. Når kampen blir så urolig som dette, har Avaldsnes spillere som er så individuelt gode at de kan gjøre mye ugagn.
Lillestrøm tok «the double» for andre året på rad: - Det er sinnsykt deilig
Maren Mjelde lagde 1-0 på et bra frispark, det kunne vært mer ved pause.
Det er ikke lett å skru opp tenningen i løpet av en kamp, det har vi sett ofte. Men LSK brukte pausen godt. Emilie Haavi og Sherida Spitze sto for hvert sitt presisjonsmål for LSK før Rosana utlignet for Avaldsnes på en teknisk vanskelig heading. Det var liv og røre, alt kunne skje videre.
Men LSK har Isabell Herlovsen, som hadde jobbet hardt og forgjeves helt til et kvarter gjensto. Hennes heading var et seiersmål verdig, og slik ble det.
Det er lenge siden vi passerte det stadiet da noen kunne være overrasket over gode prestasjoner i kvinnefotballen.
Finalen mellom Avaldsnes og LSK var bare en bekreftelse på den gode utviklingen.
Kampen var dessuten en ny bekreftelse på at hallen på Fornebu er godt egnet for fotball. Her kan NFF bare bestille til en lignende finalehelg neste år, og så kan vi beklage at Stabæk må holde til på Nadderud.