ÅRÅSEN: Dette var ikke den mest dramatiske av alle de spennende kampene mellom disse to lagene, for tidligere har omtrent alt skjedd, også de mest uventede ting. Men jammen var det nok å følge med på.
Det kokte
Lillestrøms scoringer hadde så mye tempo og vilje i seg at det er sjelden vi ser det i en og samme kamp, her hjemme. Taktisk var kampen av de mest fascinerende, der et Rekdal-revetrekk i pausen holdt å vende kampen. Det var innsats så det nesten fløt over, i hvert fall hos Lillestrøm-spillerne.
Det var sjanse på sjanse utover i en andreomgang som er noe av det bedre vi har sett her til lands i år. Det var tilskuere ute på banen for å feire mål, det var pipekonserter nesten sammenhengende og Svein-Erik Edvartsen var blitt utstyrt med fløyte. Han har ikke noe imot å provosere et hjemmepublikum.Det var en kveld for fotballelskere.
Mål å huske
Men at Lillestrøm skulle vinne mot Vålerenga på hjemmebane, det var nesten i strid med virkeligheten, for det har ikke skjedd siden 2006. Det ble 2-1 da også. Robert Koren var matchvinner, i går var det Erling Knudtzon. Mannen som kanskje sløser mest med sjansene av alle vi vet om, også i denne kampen, scoret et mål som ikke manglet noe som helst.
I det hele tatt må målene vies litt oppmerksomhet. Det gikk så fort når Lillestrøm angrep at Vålerenga-forsvaret ikke rakk å omgruppere, fett og slett. Når avslutningene kom, var keeper Michael Langer overlatt til seg selv.
Den første målgivende kombinasjonen, Fofana-Rise-Vaagan Moen, kom ganske tidlig i kampen, og her var det virkelig snakk om å ta hele banens bredde i bruk.
Det andre bar navnene Fofana-Moen-Knudtzon, og igjen gikk det altfor fort for Vålerenga. Det var også kjennetegnet på en del andre angrep som ga Lillestrøm digre sjanser i andre omgang.
Berres nummer 100
Utligningen til Vålerenga før minuttet var gått av andre omgang var interessant nok det også. Laget hadde vært fantasiløst og baktungt i første omgang, og Kjetil Rekdal måtte gjøre noe. Han satte inn en dribler, akkurat det laget trengte for på løse opp i det støle spillet.
Markus Brændsrød gikk rett til verks og skapte et målgivende angrep, det første han gjorde. Ballen havne til slutt hos Morten Berre via Alexander Mathisen. Berre scoret sitt hundrede mål i eliteserien, denne gangen som erstatter for Vidar Órn Kjartansson som spiss i Vålerengas 5-4-1-formasjon.
Mer ble ikke Brændsrød brukt. Det var synd for Vålerenga, som etter hvert måtte se laget bli revet i stykker av LSKs tempoangrep.
Fofanas kveld
VIF hadde også uflaks ved å møte Moryké Fofana på den dagen da han lurer alle hele tiden, og den dagen da Petter Vaagan Moen spilte som en gang før i tiden. Og et samlet Lillestrøm var ikke bare i et umåtelig innsatshumør fordi Vålerenga var motstander, men også fordi de måtte rette opp inntrykket etter den slappe jobbingen mot Sarpsborg i cupen.
Vålerenga fikk rett og slett ikke vist seg frem, og det er mer fristende å si at det skyldes Lillestrøms voldsomme kraftutfoldelse og gode spill enn Vålerengas svakhet.