Det illustrerer den svake prestasjonen i en kamp der Brann var så forsiktige at en skulle tro Barcelona sto på andre siden. Mot et Hønefoss-lag som viste alle bunnlagenes kjennetegn, burde Brann tatt initiativet, og våget å sette hjemmelaget under press.

Bloggen fortsetter under høydepunktene:

For Hønefoss spilte forsiktig, gjorde det enkelt, og de hadde ikke selvtillit til å skape noe som helst fremover. Kenneth Udjus har knapt hatt en roligere kveld i Brann-målet, men til tross for det klarte Brann aldri å dominere kampen.Ja, de hadde ballen mye, spesielt i første omgang, men hva så? Utallige pasninger på kryss og tvers på midtbanen, og liten mangel på gjennombruddskraft, førte ikke til farligheter verdt å nevne.

Kristoffer Larsen skjøt i stangen, men bortsett fra det var det kun halvsjanser å snakke om. Det som var mest skuffende var avslutningen på kampen, for i de siste 24 minuttene klarte ikke Brann å kneble Hønefoss selv med en mann mer.

Skader og karantener betød at Rikard Norling valgte å spille i en uvant 5-3-2-formasjon. Defensivt fungerte det greit, men offensivt var det vrient å få øye på noen plan.

Ett poeng borte kan av og til være en grei fangst. Men ikke mot Hønefoss. Til det var vertene så preget av den svake åpningen, at Brann burde hatt klasse til å gå i strupen på dem med et høyt press, og en mer aggressiv stil.

Inntil vi får se noe slikt av Brann, hangler laget videre. Åtte kamper ut i sesongen er det vrient å få øye på noen rød tråd. Brann henger med i tetstriden, men uten å overbevise.

0-0 mot Hønefoss var en av flere kamper langt under pari. Det Bann leverte mot Hønefoss var så syltynt at det ikke var god reklame for det som skal skje på Stadion lørdag.

Brann kan være glad for at 16. mai blir en publikumsfest uansett hvordan Brann presterer, og hvem som er motstander. Klarer ikke Rikard Norling å få sitt mannskap til å fungere bedre mot Nest enn mot Hønefoss, er jeg redd det kan bli på Sotra det vaies mest med flaggene 17. mai.