DIREKTE 20.45: Sjakhtar Donetsk – Bayern München
Å møte Bayern München er vanskelig nok. Å gjøre det langt hjemmefra, splittet av en utslettende borgerkrig, er enda verre.
I Donbass-regionen øst i Ukraina er det borgerkrig. Egentlig var Sjakhtar Donetsk regionens stolthet, men nå står supportere som tidligere støttet laget sitt side om side på tribunene på hver sin side i borgerkrigen. I stedet for å synge for sitt lag, skyter de for sitt land. På hverandre.
Ukraina er delvis i oppløsning, og med den fotballen. To av landets mest meritterte fotballklubber, Sevastopol og Tavrija Simferopol, forsvant med Russlands annektering av Krim. I alt tre klubber fra Krim er nå skrevet inn i den russiske ligastrukturen.
Fire klubber i den ukrainske ligaen er på flukt fra sine hjem og kan ikke spille hjemmekamper, i hvert fall ikke denne sesongen. Et panel utpekt av UEFA har pekt ut hvilke stadioner i landet som er trygge.
Den største av de fire klubbene, Sjakhtar Donetsk, spiller nå hjemmekampene langt vest, i Lviv, mens klubbens ledelse og spillerne til daglig holder hus i Kiev.
Upopulære på hjemmebane
Svenske Sportbladets reporter Erik Niva er i Lviv og skriver om klubben som aldri blir seg selv igjen.I likhet med titusener av Donbass-innbyggere er fotballklubben på flukt. 1200 kilometer hjemmefra, i Lviv, skal de møte Bayern München. Hjemmebane er det i hvert fall ikke. Klubben er ikke spesielt populære her.
Lviv har sendt tusenvis av sine sønner og døtre i krigen. Krigen i øst, mellom deres egne og såkalte separatister, som alle oppfatter som Russland. I Donetsk er Sjakhtars hjemmebane – Donbass Arena – rammet av krigføring, hvor ille er det ingen som vet.
Sjakhtar Donetsk har i lang tid vært en ledende fotballklubb i Øst-Europa, fast deltaker i de senere rundene i Champions League. Hvor går de nå? Er det noen vei tilbake? Klubbpresident Rinat Leonidovitsj Akhmetov har stemplet separatistene som folkemordere. I en krig må alle velge side. Akhmetov har valgt Ukrainas vei.
Spiller for hele Ukraina
Sjakhtars lagkaptein Darijo Srna møtte pressen dagen før dagen. Han snakket om motstanderen, «verdens beste klubblag», om at de spiller for hele Ukraina, at det er hyggelig å være i Lviv. Han sa alle de riktige tingene, men innrømmet også at situasjonen er vanskelig. At han skulle ønske de kunne spille på hjemmebane. At han kunne se sine barn i øynene og si at snart, snart skal vi flytte hjem igjen.Srna har opplevd krig før. Da han var ti ble landet han var født i, Jugoslavia, revet i fillebiter. Slekten hans er full av mennesker som har dødd på ulike slagmarker.
– En dag kommer vi tilbake til Donetsk. Da skal jeg bøye meg ned og kysse bakken der, sa Srna mandag.
Srna er ikke hvilken som helst importspiller. Han har spilt 11 år i klubben. Han vet hva den dreier seg om. Den er en del av ham.
Kapteinen sier de rette tingene, men som Niva skriver:
«Når Darijo Srna snakker om et samhold i garderoben som har vokst seg sterkere, sier han slikt han må si som lagkaptein, men det innebærerer ikke nødvendigvis at han snakker sant.»
En splittet forsvarsrekke
Niva påpeker at i Sjakhtars forsvarsrekke finnes to sider i den samme konflikten. Vest-ukraineren Vjatsjeslav Sjevtsjuk er en stolt ukrainer, mens Jaroslav Rakytskij kommer fra Donbass, ser på seg selv som etnisk russer og har meldt seg ut av det ukrainske landslagsopplegget.
– Mitt hjemland er Donbass, sier han.
Tirsdag kveld handler det om 90 minutter mot Bayern München. I fremtiden har Sjakhtar Donetsk en enda større og vanskeligere motstander. Fremtiden selv.