Mens Cathrine Larsåsen leverte enda et skuffende resultat på Bislett, landet hennes største utfordrer i kampen om det norske stavhegemoniet på Flesland etter en strålende sesong på college-nivå i USA.
Katrine Haarklau representerer Gular når hun ikke er «over there» og er klar for en sommersesong i Norden. Klarere enn noen gang. I det amerikanske college-mesterskapet slo hun til med tre personlige rekorder. 4,25, 4,30 og 4,35 kom på løpende bånd.
– Når jeg tenker tilbake på det, tenker jeg faktisk fremdeles «Oi!» og gleder meg veldig , sier bergensjenten.
Hun sjokkerte på ingen måte seg selv.
– Dagen før bestemte jeg meg for å hoppe 4,40, så jeg visste at jeg var klar for de høydene. Men det er litt rart å snakke om slike høyder og at jeg skal klare eller har klart det, sier hun.
– Må du tro det, for at det skal være mulig å klare det?
– Det har skjedd før at jeg har overrasket meg selv. Men denne gangen visste jeg at det kom til å gå.
La fra seg frykten
Katrine Haarklau har vært mye skadet. Kanskje har det spilt inn, for hun har også vært plaget med en frykt for å slå seg.
– Jeg har hoppet med mye større frykt tidligere. Jeg har hatt for mange negative tanker. Det har ikke vært så lett for meg de siste sesongene. Men jeg har kommet til at det ikke er noen vits i å være så redd som jeg har vært. Du behøver ikke å frykte å dø, akkurat, sier Haarklau.
Smertene har gjort at hun i et par sesonger nesten ikke har rørt staven.
– De siste årene har jeg hoppet så lite at det er deilig å plante staven igjen og satse alt.
En stor del av æren for at hun er tilbake for fullt gir hun til støtteapparatet i University of Mosouri.
– Vi har et fantastisk medisinsk støtteapparat. Vi har både fysioterapeuter, lege og kiropraktor, som er spesialister på idrett. Uten de hadde jeg knapt klart å bevege meg. Jeg vil alltid ha smerter, men slik er det med toppidrett, uansett hva du driver med, sier Haarklau.
God i det meste
I barndommen var Katrine Haarklau en strålende håndballspiller, og hun ble også tatt ut på aldersbestemte landslag. Det hender hun tenker over hvor god hun kunne ha blitt der også, om hun i stedet hadde satset på det.
– Det er klart jeg tenker på det, når vennene mine kommer på landslaget og er blant de beste i verden. I håndball holder det å være en av de beste i Norge for å bli best i verden. I friidrett må du være den beste for å bli best i verden , sier Haarklau.
Denne helgen tilbringer hun med venninner hjemme i Bergen, før det allerede er tid for konkurranse neste helg.
– Det første målet var å få delta i Superligaen i England.
Alt tyder på at hun har klart det. Med en årsbeste på 4,35 smadrer hun Cathrine Larsåsens bestenotering for året på 4,23. Utover i sesongen har Haarklau enda høyere – bokstavelig talt – målsettinger.
– Så lenge ikke Larsåsen slenger seg over noen syke høyder fremover, skal jeg ha norgesrekorden før sommeren er over , sier Haarklau.
Larsåsen har hoppet 4,40 utendørs, for to år siden. Bergensjenten har siktet innstilt på 4,50 før sesongen er over.
– Det er B-kravet til VM, og jeg har funnet ut at det er realistisk. Et annet mål er U23-EM. Der er målet å ta medalje. Jeg er nummer fire på statistikken for året, så det er innen rekkevidde. Vi bestemte allerede i fjor at medalje der var målet, sier Haarklau.
Mangekamp og spyd
Skadeproblemene og et sjeldent idrettstalent har gjort at Katrine Haarklau de siste årene har satset parallelt på syvkamp, spyd og stav.
– Dette er en diskusjon jeg må ta med ledelsen i Mizzou, men det kan hende jeg bør legge syvkamp og spyd på hyllen fremover. Jeg vil ikke være passe god i alt, men best i noe, og da er det godt mulig at jeg skal gå 100 prosent for stav, sier hun, og utdyper:
– Jeg kunne blitt en brukbar spydkaster, sier hun. Persen er på 49,56. Definisjonen på «brukbar» er nok strengere enn den folk flest bruker. Enda strengere er hun når mangekamp blir tema , men persen i syvkamp er på 5374. Livet i USA er så nær en kan komme 24-timersutøveren.
– Det blir ikke mye utenom idretten. Jeg studerer idrett, bor sammen med andre idrettsfolk og hele livet dreier seg om å prestere. Da blir det veldig viktig. Jeg går all in. Går det dårlig, blir det veldig lett verdens undergang. Når det går bra, blir det desto bedre, sier hun.
Og nå går det bra. Tre perser i hovedgrenen på ett stevne er imponerende.
– Jeg har hatt en del skader, smerter og harde dager, men når du perser, er alt verdt det. Absolutt alt!