Katelyn (26) har sanket over 40 gull. Nå har hun en viktig rolle.

Katelyn Garbin vet hva hun vil som trener.

Publisert:

Maren Iversen har detaljene på plass. Trener Katelyn Garbin er fornøyd med det hun ser. Foto: Bjørge, Stein

  • Mette Bugge
Denne artikkelen er over ett år gammel

– Jeg elsker å være trener. Hovedtrener.

Katelyn Garbin er bestemt. Nå ber hun én av jentene om å skynde seg å fikse hestehalen. For som 26-åringen sier:

– Det er viktig å være klar når det er trening.

I en av hallene i Bærum Idrettspark er det finpussing i rytmisk gymnastikk (RG) foran avreise til Special Olympics i Abu Dhabi 8. mars.

28 utøvere fra syv idretter skal reise til verdens største idrettsarrangement for mennesker med utviklingshemning. Garbin har selv Downs syndrom, i likhet med de tre hun instruerer.

  • LES OGSÅ: Heine (18) og pappa Lars Arve spilte kubb i hagen, så kom beskjeden: «Du skal til Abu Dhabi»

Hun vil at de skal uttrykke seg gjennom redskapene ringer, køller, tau, ball og vimpler, og det foregår til tonene fra musikk som passer til programmene.

Siden Norge bare har en kvote på to i denne idretten, er Emilie Søiland og Maren Iversen plukket ut. Den tredje, Fride Farestad Spakrud, må bli hjemme. Men hun øver like ivrig og bidrar til at alle støtter og hjelper hverandre til å bli så gode som mulig.

Trioen i de fargeglade draktene med paljetter får beskjed om å strekke tærne og være fokusert.

Gjett hvem som er sjefen? Fride Farestad Spakrud (f.v.), Maren Iversen og Emilie Søiland vet det godt. Foto: Bjørge, Stein

Fullt trøkk fra start

«Ti runder med jogging og så tøyeøvelser.»

Alle er så myke som smør, snart klar til oppvisning én og én på teppet.

«Klar – kjør musikk», roper hovedtreneren til sin mor, Brenda Garbin, som passer på CD-spilleren.

Hun er assistenten, men mer og mer tilbaketrukket i denne sammenheng.

Mor, som er daglig leder i Stabekk Turnforening, vet at datteren er mer enn god nok til å kjøre dette showet.

Slik skal det gjøres! Trener Katelyn Garbin har selv fem gull fra Special Olympics. Foto: Bjørge, Stein

Frykten var ubegrunnet

Da mamma fikk sitt tredje barn på Bærum sykehus 1993, en attpåklatt, fikk hun en stor overraskelse.

– Vi så det på sykehuset etter at hun var født, at hun hadde Downs. Jeg visste det da jeg gikk gravid, at det var et eller annet, sier Brenda Garbin.

Det eneste som plaget henne, var at hun var redd for at den yngste datteren aldri skulle få noen venner. Så feil skulle hun ta.

For vesle Katelyn var sterk, scoret høyt på tester og utviklet seg til å bli veldig sosial. To eldre søsken tok virkelig vare på minsten og lærte henne opp, bestemor sang for henne, og pratet mye til en nysgjerrig unge.

– Tre år gammel poppet plutselig setningene ut. Det var som om hun hadde alt inni seg, forteller Brenda Garbin, opprinnelig fra Boston.

Nedtelling til Special Olympics. Hovedtrener Katelyn Garbin veileder Emilie Søiland. Bak Fride Faretsad Spakrud og Maren Iversen. Foto: Bjørge, Stein

Ville utforske og endte som gymnast

I Asker ishall, der broren Shawn trente ishockey, forsvant plutselig den seks år gamle lillesøsteren.

– Jeg likte ikke lyden, sier Katelyn Garbin i dag.

Mor begynte å lete etter veslejenta og fant henne i hallen ved siden av, der det var RG-trening med musikk og glade barn. Hun ble tatt imot med åpne armer.

Det skulle bli starten på et 16 år langt eventyr, der Garbin hele tiden trente sammen med funksjonsfriske.

Hun var så absolutt en av dem, og som moren sier:

– Jeg så fra hun begynte hvordan det hjalp henne med balanse, styrke, hukommelse og utholdenhet. Katelyn fikk mestringsfølelse. Hun var den eneste i hele Norge som hadde Downs og drev med rytmisk gymnastikk.

I 2012, etter en fangst på 41 gull, var det slutt.

– Det var så mye press, forteller hovedtreneren, som valgte å dra et år på folkehøyskole.

Moro å øve med vimpel. Treneren (t.h.) har jobbet slik i årevis som utøver. Nå er det Fride Farestad Spakrud (f.v.), Maren Iversen og Emilie Søiland som skal til pers. Foto: Bjørge, Stein

Fra utøver til hovedtrener

Katlyn ville være i miløet, tok Trener 1-kurs, besto og gikk veien via hjelpetrener til å ha hovedansvaret.

– Når det er konkurranse er det også viktig å ha det gøy på teppet, minner hun elevene om.

Trener Nedelina Nedelcheva har et parti av unge RG-gymnaster som øver litt lenger bort. De to samarbeider.

– Jeg lærer av Katelyn hver dag. Hun er leder for en flott gjeng av tenåringer. De kan ikke lyve og de stresser aldri. De tar ting skritt for skritt. Lærer vi andre å gjøre dette, blir det lettere i livet.

Nedelcheva husker at Katelyn i Asker alltid var motivert og visste hva hun ville.

– Og hun ga aldri opp. Det er det viktigste for en utøver.

Det er viktig å kunne prate litt ordentlig med elevene sine, mener trener Katelyn Garbin. Bak Fride Farestad Spakrud, foran Maren Iversen (t.v.) og Emilie Søiland. Foto: Bjørge, Stein

Må ha noen alvorsord

Nå sitter treneren på en kasse og studerer utførelsen til hver enkelt på teppet.

– Du må lære å slappe av, sier hun til en av jentene.

I neste omgang henvender hun seg til en av de andre:

– Du må være mer elegant. Og så skal du ikke se på hva de andre gjør, men konsentrere deg om deg selv. Hør hva jeg sier!

Hovedtreneren har vinket jentene til seg. Det er tid for å snakke om forskjellige ting.

– Fride – hvordan har du det? Føler du deg trist fordi du ikke skal være med?

Fride Farestad Spakrud tenker seg litt om. Så kommer det:

– Jeg er utrolig stolt over at de to skal være med.

– Sånn er det å være sjef, kommenterer Katelyn Garbin.

Hun må ta opp vanskelige saker med de tre i gjengen.

Tøyning er svært viktig i denne idretten. Kaletyn Garbin drar benet til Emilie Søiland til seg. Foto: Bjørge, Stein

Føler seg sett

– Treneren vår kan være litt streng, innrømmer Emilie Søiland. Maren Iversen nikker.

Samtidig er det ingen tvil om at de har stor respekt for og er glad i den 148 cm lille, store treneren, som plutselig kan sende dem en melding på SMS om at fredagstreningen er avlyst og at de heller skal komme til henne på kosekveld.

– Det initiativet tar hun selv, og det er ikke noe hun informerer meg om, sier mamma Brenda Garbin. Hun er nesten overflødig.

Katelyn Garbin står godt på egne ben.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Downs syndrom
  2. Rytmisk gymnastikk
  3. Abu Dhabi
  4. Turn