Håvard Nordtveit i aksjon for Norge mot Estland. Håvard Nordtveit i aksjon for Norge mot Estland. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

Nordtveit ble så trollbundet av publikum at han glemte kampen

Håvard Nordtveit beskriver tiden i toppen av tysk fotball som eventyrlig, og forteller om en mektig opplevelse på en av fotballens mest berømte arenaer. Til sommeren forlater han Tyskland drar han til England.

TALLINN: 5. desember 2009. Dommeren har blåst i gang kampen, men Håvard Nordtveit klarer ikke å fokusere på ballen. Som trollbundet står han og ser opp på "die Gelbe Vand" – den gule veggen – av mennesker som står og hopper opp og ned.

Det er slike øyeblikk som har gjort den sørlige tribunen på Dortmunds Signal Iduna Park verdensberømt, og det slike øyeblikk som får 25-åringen fra Vats til å innse at de 5,5 årene han har fått spille i den tyske Bundesliga har vært fantastiske. Kampen den gang endte med 0-4-tap for Nürnberg, hvor tenåringen var på utlån fra Arsenal, men opplevelsen har brent seg fast.

— Det blir vemodig å dra fra Tyskland, sier han til Aftenposten.

For til sommeren setter han igjen kursen mot De britiske øyer, samme retning som han hadde sommeren 2007 da byttet ut Hauglandet med metropolen London. Han vil selv ikke bekrefte at det er samme by han skal til nå, men alle ser ut til å mene at det er West Ham han er blitt enig med.

Nå er det å spille for godt over 50 000 tilskuere blitt helt normalt, noe som selvsagt kommer godt med når han til neste sesong skal til stadioner som Old Trafford og Anfield.

Champions League

Han var en del av Arsène Wengers Gunners-stall i tre og et halvt år, men fikk aldri en offisiell kamp i den røde drakten. Tre utlån til Salamanca, Lillestrøm og nevnte Nürnberg var fasiten da han signerte for Borussia Mönchengladbach ved årsskiftet 2010/11. Nå ser han frem til å la sønnen Odin (9 md.) vokse opp i et land hvor han tidlig lærer engelsk flytende, men det er ikke sånn at han har gått og drømt om en retur til Premier League siden han flyttet fra det mange mener er fotballens hjemland.

— Nei, det har jeg ikke, men jeg vet jo hvor populær den ligaen er i Skandinavia, det ser man jo på hvor mye den dekkes i mediene i forhold til Bundesliga, sier Nordtveit, som imidlertid ikke er en type som har stort behov for å ha jevnlige opptredener på ulike tv-kanaler og i avisene. Kanskje heller tvert imot.

Beskjedenheten er imidlertid ikke større enn at han gjerne omtaler karrièren så langt som "et fantastisk eventyr". Nesten 150 bundesligakamper for Mönchengladbach, som blant annet har ført til overraskende gode tredje- og fjerdeplasser, og nå sist høst Champions League-spill mot lag som Sevilla, Juventus og Manchester City.

Håvard Nordtveit (midten) ankommer onsdagens landslagstrening sammen med Haitam Aleesami (t.v.) og kaptein Per Ciljan Skjelbred. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

Bakken ristet

Det største høydepunktet kom likevel 19. mai 2011. Laget kjempet febrilsk mot nedrykk, og i første kvalikoppgjør mot Bochum hjemme tok Nordtveit et langt innkast to minutter på overtid. Etter litt mye om og men fikk Igor Camargo lurt ballen opp i nettaket. På tribunene tok det fullstendig av.

— Jeg husker bare at hele bakken ristet, og de sa at om desibelnivået hadde blitt målt ville det blitt ny rekord i Tyskland, smiler Nordhaug.

I returoppgjøret gjorde han det vanskelig for seg selv og lagkameratene med å score selvmål i det 24. minutt. Lettelsen var stor da Marco Reus utlignet og trygget plassen i toppdivisjonen.

Sist han var i England ble det som nevnt ingen spilletid. Det viktigste han lærte i tiden under Wenger, i tillegg til mye rent fotballfaglig, var alltid å kjempe videre.

— Dårlige erfaringer er gode erfaringer, det fikk jeg veldig med meg derfra. Det er i motbakke man viser hva man er bygd av, og de har jeg selvsagt hatt i karrieren min, sier han.

— Jeg har utfordret meg selv siden dag én etter at jeg flyttet til utlandet. Jeg har vært veldig profesjonell og tenkt 24 timer i døgnet hva jeg kan gjøre for å bli en bedre fotballspiller. Det skal jeg fortsette med, så får vi se hvor langt det når.

Har du fått med deg denne?

Fornøyd Høgmo

At Nordtveit nå skal til Premier League blir tatt veldig godt imot av Per-Mathias Høgmo.

— Jeg har en drøm om at vi skal tilbake til slik vi hadde på slutten av 1990-tallet, hvor vi hadde rundt 30 spillere i Premier League, og de fleste spilte i klubber som Liverpool, Manchester United og Tottenham. Vi er ikke der nå, men jeg aner en god tendens. Det er gledelig, sier landslagssjefen, som tidligere har innrømmet at det at Nordtveit har flere posisjoner hvor han spiller og er god, kanskje er blitt brukt litt mot han i kampen om en fast plass i den norske førsteelleveren.

I West Ham blir Nordtveit fort lagkamerat med Martin Samuelsen, 18-åringen fra Haugesund som nå er på utlån fra The Hammers til Peterborough. Alexander Tettey er visekaptein i Norwich, og Joshua King gjør det tidvis bra for Bournemouth. Fredrik Ulvestads Burnley ligger godt an til opprykk, det samme snuser Adama Diomandes Hull på.

Per-Mathias Høgmo drømmer seg tilbake til 90-tallet, da Norge hadde flere titalls spillere i Premier League. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

— Nordtveit må spille

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås har tatt til orde for at Nordtveit bør inn som Vegard Forrens midtstoppermakker på landslaget. Mot Estland skjærtorsdag fikk han plass sentralt på midtbanen sammen med Stefan Johansen.

Tjærnås mener Nordtveits største styrke er tilpasningsevnen og anvendeligheten.

— Han behersker ulike roller og ulike kampbilder, og det gjør ham ekstra verdifull for en manager, sier Tjærnås, som mener Nordtveit har utviklet spillforståelsen og blikket for spillet.

Han sier den yngre utgaven kunne oppleve å være på etterskudd, mens den mer modne vi ser nå har den styrken at han leser spillet godt nok til å være i forkant. Tjærnås peker også på et godt tilslag og sterk duellkraft.

— Han har ingen klare svakheter, men har fortsatt en del å gå på tempomessig, og i den hurtige teknikken med ballen i beina. Han er mer en grovarbeider enn en artist med finmotorikk, sier Tjærnås.

Hør hvordan gjengen i Aftenpodden Sport hyller de norske etter suksessen i vinter.