Dag-Eiliv Fagermo er en strålende fotballtrener. Dessuten er han en ganske flink ertekrok. Den siste egenskapen har han brukt til konsekvent å fortelle hvor stor forskjellen er mellom hans eget Odd og Molde. Det er forskjell mellom utvikling og kapital, skal vi tro på den frittalende treneren.
Det er feil, sier jeg. Dette er kampen mellom utvikling og videreutvikling.Odd er særdeles flinke til å utvikle egne spillere. De tar unge gutter tidlig inn, løfter dem like tidlig opp på A-laget, gir dem sjansen — og gir dem sjansen igjen.
Skal ha all mulig ros
Det er det siste som skiller dem fra de fleste andre. I mange klubber får unge spillere en mulighet. Men i nesten like mange får de ikke mulighet nummer to, tre eller fire uten å dokumentere at de umiddelbart holder nivået. Der er Odd og Fagermo flinke. De er det litt av nødvendighet, eller av økonomiske rammer. Men de skal ha all mulig ros for at dette også er et resultat av en bevisst politikk som har vist seg å virke.
Belønningen er det beste en kan få: Et godt fotballag, bestående av mange unge ,lokale spillere publikum kan identifisere seg med.
De har med andre ord tatt - og forvaltet - sin rolle i «fotballen næringskjede» på en utmerket måte. Det har også Molde.
Forbilledlige Molde-eiere
Molde er ett hakk høyere i den samme næringskjeden på grunn av rammebetingelsene de har blitt gitt av sine velgjørere. Det er ikke noe galt i det. Tvert imot, Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten har vært, og er, forbilledlige eiere: langsiktige og helhetstenkende.
Denne friheten har gitt Molde en mulighet til å handle på en hylle over Odd. Den bruker de til det beste for norsk fotball.
Hvem vant duellen mellom Fagermo og Skullerud? Se «Norges beste trener»
De har hentet inn spillere andre har utviklet — og de selv videreutvikler. Det er også en særdeles avgjørende jobb for norsk fotball.
Eksempelet Linnes
Det landslaget som dro til Aserbajdsjan hadde med seg mange spillere som normalt spiller i blått, og som har tatt store og tunge steg fra de ankom byen. Vi ser det kanskje aller mest på en back fra Kongsvinger.
Helt ærlig: Hvor mange ledere og klubber var ute etter Martin Linnes mens han løp fram og tilbake langs den ene siden av banen i rød drakt på Kongsvinger? Nå har drakten en annen farge, og han løper fortsatt opp og ned langs en side. Men nå gjør han det med langt større plan og intensitet enn før. Han har blitt en internasjonalt ganske habil back, og har prestert godt på landslaget. Han er ikke alene om å ha hatt den videreutviklingen.
Ørjan Nyland, Vegard Forren, Per Egil Flo, Harmeet Singh , Mohamed Elyounoussi og Fredrik Gulbrandsen er noen av de andre som har opplevd det samme. Et par av dem ble hentet tilbake fra mislykkede opphold utenfor landets grenser, til det beste for landslaget vårt, og til berikelse for norsk fotball.
Derfor, Dag-Eiliv: Uansett om du taper eller vinner finalen søndag, stå over fristelsen til å hente et ekstra poeng. Jobben du har gjort i Skien står godt nok som den gjør. Du trenger ikke kursiv på bokstavene for den.
Forresten, gratulerer med utmerkelsen som årets trener. Det er et trofé du får fordi du har vært knakende god til å utvikle spillere - og lag.
Søndag møter du en motstander som er gode til akkurat det samme. God kamp!
Fagermo ble årets trener
Molde-treneren er lei av Fagermos drittslenging: - Respektløst