OM FOTBALL: Reiselederen hadde egentlig tenkt å dele ut turselskapets tilbud og planer foran Frankrike-EM. Han la dem bort. Så sa han at neste tur blir om nesten ett år, til Baku i Aserbajdsjan.

Stønn. Glem den franske rivieraen. Baku, her kommer bønda fra nord.

På flyplassen tok Per-Mathias Høgmo tok syv minutter og 44 sekunder med pressen i innsjekkingsområdet. Ingen kan beskylde ham for ikke å være rak i ryggen og sterk i stemmen. Ingen skal heller beskylde ham for å ha så mye å si. Det er også lett å forstå, under 12 timer etter en av sine mørkeste fotballstunder.

Men også han hadde bare ett ønske: Å komme seg vekk.

— Fort historie

Robert Veiåker Johansen, journalist i Aftenposten.

Spørsmålene var av den tøffe sorten, men stort sett lette å takle. For så lenge han er trygg på at de som betaler (den nokså rause) lønnen hans vil ha ham med videre, er ikke dette med tillit så mye å mase om. Og så lenge han mener at de dristige valgene som til slutt endte i Norges altfor lette start-ellever var riktige, må han jo få mene det.Selv om det hadde vært moro å få vite hvem sitt påfunn det var å stille med et så merkelig lag. Kanskje en vakker dag…

Per-Mathias Høgmo vet at han uansett ikke får spille kampen på nytt. Derfor ville han heller snakke om fremtiden. Og en VM-kvalifisering – i gruppe med Tyskland og Tsjekkia – svært få har tro på. San Marino, Nord-Irland og Aserbajdsjan er også med, det forklarer reisen til Baku. Dette er jo noe av det greieste med fotballen: Det kommer alltid en ny kvalifisering. Det kommer alltid nye målsjanser og en overdrevet mengde nesten-scoringer å snakke om.

— Jeg har alltid vært skrudd sammen slik at en fotballkamp blir veldig fort historie, sa Høgmo, og litt senere var seansen over.

"THE END"

Landslagssjefen kikket på billetten sin, og gikk mot sikkerhetskontrollen, skulder mot skulder med pressesjef Svein Graff.

— Veldig, veldig bra, sa Graff stille, og det er grunn til å tro at han snakket om den korte pressekonferansen.

Noen meter senere ble Høgmo stanset av to ungarske damer godt opp i årene. De tok frem lommekameraene sine og klemte seg inntil ham for et bilde.

MANGE SPØRSMÅL: Per-Mathias Høgmo var omringet av norske journalister dagen derpå. Foto: ØRN BORGEN

— Du har fortsatt fans?- Ja, noen få, sa 55-åringen og lo.

Da han ble spurt hvor lenge han forventer at stormen rundt hans egen person vil vare blant fotballfolket, ble han stille. Helt stille. Da sa Graff:

— Til vi vinner fotballkamper igjen.

Ved slutten av køen til kontrollen viste en stor TV-skjerm ordene "THE END", men jeg er ikke sikker på om Høgmo fikk det med seg. Han gikk videre gjennom shoppingområdet, tok rulletrappen opp og satte seg gjemt – det kan ha vært helt utilsiktet – bak et digert skilt i en kaffebar.

Mannen som håpet

På sosiale medier forsøkte de forskjellige parodikontoene å overgå hverandre i vittigheter om situasjonen i norsk fotball. Som regel handler oppdateringene om at alle med makt i fotballforbundet dekker over for hverandre. Og at toppfotballsjef Nils Johan Semb er glad i å sole seg. Inne på avgangsområdet sto fire fra samme avis og intervjuet hverandre, slik tre andre fra en annen avis oppsummerte reisen ved bredden av Donau før bussen til flyplassen gikk.

Noen meter unna, ventende på gate-annonseringen: Fotballpresident Yngve Hallén, som måtte gjenta og gjenta at Per-Mathias Høgmo er den som skal lede Norges landslag videre. Hallén har hatt et røft år. Mannen hadde virkelig trengt et EM-sluttspill nå.

Han kom ikke godt ut av FIFA-avstemningen, og har lenge hatt fotballmagasinet Josimar som en sint grevling rundt ankelen. Bladet har påpekt at valgkomitelederen som skal oppfordre medlemmene til å stemme på ham som president i mars neste år, virker inhabil. VG skrev at Tippeliga-klubbene vil gjøre opprør mot ham, men selv om det opprøret bare varte en dag eller to, har Hallén neppe noe sterkt ønske om å gå mot sin fjerde lederperiode med en treneravskjedigelse som oppvarming.

Andorra, Gibraltar, Færøyene…og Norge

Laget landet på Gardermoen til det som ha må ha vært den gråeste, tristeste og våteste dagen på Østlandet i år. Velkommen, liksom. Noen tok et lynløp gjennom taxfreebutikken, andre klemte hverandre kort, Martin Ødegaard måtte som vanlig stille opp på "selfies", og etter en stund oppløste det seg, landslagsmiljøet fullt av karakterer som har levd oppå hverandre i en uke.

De kommer hjem til sine egne vel vitende om at 24 av 53 UEFA-medlemsland skal til Frankrike neste sommer, og at Norge ikke er ett av dem. De er som Andorra, Gibraltar, San Marino og Færøyene, fotball-land vi ikke liker å sammenligne oss med, men som vi etter hvert bør ha blitt vant til å sammenligne oss med. For det er der Norge er: Utenfor alt.

Det er ti måneder til en landskamp av betydning. I de ti månedene tror jeg Per-Mathias Høgmo vil gjøre lurt i å fokusere litt mindre på mellomromskompetanse og komplementære utviklingsmuligheter og enda litt mer på å finne en målscorer og en midtforsvarssjef til laget sitt.

Det er nemlig ikke helt sikkert at han slipper tørrskodd unna så mange flere runder som denne.