– Det var et mye større problem for rundt 10–12 år siden med grov fotballrelatert vold og heftige slagsmål på åpen gate. Men det vi har sett en økning av de siste par årene er mindre organiserte hendelser, dårligere oppførsel. Folk som ypper til bråk på byen eller er skumle på en kjip måte.

Det sier Erling Rostvåg, talsmann i Klanen, supporterforeningen til Vålerenga.

I år har det vært mange tilfeller av supporterbråk og sammenstøt knyttet til kamper i Eliteserien (se faktaboks). Et fellestrekk er at flere av hendelsene har skjedd på eller rundt stadion på kampdagen.

Torsdag kveld meldte Vest politidistrikt på Twitter at de hadde rykket ut til Bergen sentrum etter det som skal ha vært et slagsmål mellom to større grupperinger. Disse antas å være fotballsupportere.

Politiet opplyser til VG at angrepet fremstår som planlagt.

Rostvåg mener generelt om supportervold at «det er et spørsmål om oppdragelse mer enn et eskalerende voldsproblem».

– Det er en annen form for vold når 40 mann møtes nede på Carl Berner for å banke dritten ut av hverandre. Det er ikke bra det heller, men det er noe annet, forklarer talsmannen.

Han reagerer på at det har vært flere hendelser hvor utenforstående har blitt vitner.

– Det er noe piss. Det er fullt mulig å være skummel og tøff i trynet uten at det skal bli farlig og uten at det skal skremme noen fra å delta. Så det er bare piss, det er bare å slutte med en gang. Det kommer en ny generasjon som ikke skjønner greia. Og noen av dem prøver å tøffe seg, og da ser du resultatet, sier han – og mener volden generelt på byen også har økt siden corona.

REAGERER: Talsmann i Klanen, Erling Rostvåg. Foto: StudioF2/Ingar Næss

Casuals, hooligans og ultras

Rostvåg får støtte av Morten Galåsen, programleder i Pyro & Pivo, en podkast om supporterkultur.

Han tror heller ikke det er mer organisert vold enn tidligere, men er kritisk til at mange av hendelsene har funnet sted på stadion, rundt barn og familier.

– Det synes jeg er veldig uheldig. Jeg er en aktiv motstander av «hooligan-kulturen». Og så har jeg gått litt med på at folk får gjøre som de vil så lenge alle er med på leken. Da går det ikke utover de som ikke vil.

Nå når hendelsene er mindre organisert, rammer det uskyldige, som ikke ønsker å være en del av kulturen.

– Det er jo skremmende og kan i verste fall være traumatiserende, spesielt for barn, fortsetter Galåsen.

AKTIV MOTSTANDER: Morten Galåsen er kritisk til at fotballsupportere barker sammen foran barn og familier. Foto: FOTO: Privat

Med «hooligan-kulturen» mener Galåsen supporterne som eksisterer for å slåss med andre supportergrupper. Innenfor hooliganismen finnes også «casuals», supportere som går med dyre merkeklær til fordel for supporterutstyr.

En tredje gruppe er såkalte «ultras», som så aktivt som mulig skal støtte laget ved hjelp av blant annet pyroteknikk, flagging og hopping.

– Mange av disse er del av det jeg kaller en utagerende tribunekultur, og her er det ofte glidninger fra ett miljø til et annet. Ultras er med hvis noe skjer, for de skal forsvare byen og fargen og alt det der, men oppsøker det i utgangspunktet ikke, forklarer Galåsen.

– Så er det enkelte personer fra dette miljøet som er mer tilbøyelige til vold, som gjerne rekrutteres til enkelte opplegg fra hooligans-siden, fortsetter programlederen.

Mindre organisert

VG har vært i kontakt med politidistriktene sørøst, Vest, Oslo, Trøndelag og sørvest for å finne antall anmeldelser knyttet til supportervold på og rundt fotballkamper denne sesongen. Ingen av distriktene besitter statistikk på området.

– Saker blir gjerne registrert som enten ordensforstyrrelser eller voldshendelser generelt, og vi har ikke mulighet til å filtrere ut saker direkte knyttet til hendelser i forbindelse med kamper eller der fotballsupportere er involvert da dette ikke er en egen sakskategori, forklarer Mathilde Tokerud, rådgiver i Trøndelag Politidistrikt.

Anders Mansaas, seksjonsleder i Øst politidistrikt, forteller til VG at de opplever færre tilfeller av organisert «fotballvold».

– Tilbake i tiden vet vi at det var avtalte slåsskamper som foregikk utenom kampdagene. I de senere år er dette betydelig redusert, sier Mansaas.

Politiintervjuene til denne saken ble gjort før 4. august, da et slagsmål brøt ut på utestedet Skipperstuen i Bergen. Politiet koblet opptøyene til rivaliserende supportergrupperinger og hendelsen fant sted en drøy time før Brann skulle spille mot Start.