Spania mot Italia i fotball er noe av det mest prestisjefylte i verden. I denne runden i Champions League, så inkluderer oppgjørene storheter som Milan mot Barcelona og Real Madrid mot Juventus. To riktige klassikere, med Spania som små favoritter. I begge oppgjørene. I kraft av at La Liga er sterkere enn Serie A.
Direkte kl. 20.45: Følg alle mesterligakampene her
Sånn var det i 1994 også, Barcelona var favoritter mot Milan. Finalen i Athen, mellom Barcelonas uslåelige «dream team» under Johan Cruyffs ledelse, mot Fabio Capellos Milan.
Milan uten de tre flyvende hollenderne — Van Basten, Rijkaard og Ruud Gullit - som hadde forlatt klubben og som om det ikke var nok, så var forsvarsklippene Baresi og Costacurta skadet. Det fikk en ung utgave, av fotballens italienske gudegave, Paolo Maldini til lakonisk å uttale; Vi er i hvert fall ikke favoritter.
Fotballverden snakket om Cruyffs Barcelona-utgave i store bokstaver, som verdens beste lag noen gang.
Cruyff tenkte kun offensivt, hva de selv skulle gjøre med ballen i laget, og han var overbevist om at dette var den eneste riktige vei, og at laget hans var uslåelige. Foran finalen ble han avbildet mens han hevet trofeet over hodet, og han uttalte proppfull av selvtillit, at ja, Barcelona er store favoritter.
Milan likte mindre, at han devaluerte dem som et lag som kun fokuserte på det defensive, og italienerne har senere uttalt at de fant mye god motivasjon, og tenning, i Cruyffs manglende respekt for hva de sto for.
Avisen El Mundo flesket skikkelig til foran kampen og sa; Dette var den svakeste Milan-utgaven under Silvio Berlusconi.
Cruyff fortsatte i samme stil, og skulle billedgjøre hva han mente og sa; Vi har kjøpt Romario som har scoret 30 mål på 33 kamper, mens de har kjøpt Marcel Desailly for samme sum.
Da Barcelona vant trofeet i 1992 sa Cruyff foran kampen; gå ut og ha det moro. Foran finalen i 94 sa han; dere er det beste laget og vil vinne.
Milan og Fabio Capello var svært lettet over at Cruyff vraket Michael Laudrup til finalen, ifølge trener Capello den eneste spilleren han fryktet.
Capello la en perfekt strategi, nektet Barcelona å spille sin fotball og Marcel Desailly var fantastisk. Sammen elegante Albertini, smarte Massaro og artisten Savicevic, ble det for mye for Barcelona.
Altfor mye. Denne kampen ble starten på slutten for Cruyff epoke i Barcelona, som i ettertid sto igjen som en arrogant klovn, etter tidenes undervurdering. Hele hans fantastiske byggverk, ble bortimot revet ned i løpet av 90 minutter. An en heltent motstander, som hadde fått mye gratis motivasjon servert i fanget av motstanderen.
4-0 er totalslakt i fotball, og er den største finaleseieren i Champions League. Det viser bare at ingenting er avgjort på forhånd. Hovmod sto for fall i Athen for snart 20 år siden. Jeg tror Pep Guardiola, som spilte for Barcelona i denne finalen, har lært mye av tapet. Om ikke annet, at en aldri undervurderer motstanderen. I hvert fall når de heter AC Milan.
Forøvrig, komedieshowet Crakovia har laget en sketsj fra denne finalen. De har en episode i garderoben til Barcelona før kampen og på taktikktavlen hadde Cruyff skrevet; Barcelona mestere……Barcelona dro til Athen for å hente pokalen, ikke for å fighte om den. Det endte i den totale ydmykelsen for katalanerne.
Ingen av de to gigantene vil undervurdere hverandre i Milano, førstkommende tirsdagskveld.
Barcelona vet at uten Messi er de sårbare og ikke uslåelige, og Milan vet at de kan gjenskape hjemmekampen fra i februar, da de vant 2-0. El Shaarawy er ett år eldre og nå har han selskap av Mario Balotelli. Samtidig er denne utgaven av Milan langt fra unna noe som ligner på gammel storhet. Generasjonsskifte som de fikk i fanget, samtidig som pengekranen tørket inn, gjør Barcelona - i mine øyne - til favoritter denne gangen også. Knappe favoritter, men dog. De har en god statistikk mot nettopp Milan. Begge lagene er sårbare defensivt og Milan slipper inn mange mål. Det er noen år siden Nesta og Maldini regjerte med stor suverenitet.
For Barcelona betyr achillesskaden til Xavi selvsagt enormt mye. Like mye som Messis skade. Verdens i særklasse beste midtbanemaestro de siste 5-6 sesongene, må avgrense belastningene og det er synbart på laget. Xavi var så god, og betydningsfull, at selv et så sterkt mannskap som Barcelona ikke klarer å erstatte kvaliteten de mister med Xavi på «75 prosent» av sitt beste. Han er fremdeles god, men han er ikke dominerende i den grad han var. Xavi styrte Barcelona som en dyktig dirigent styrer sitt orkester. Det var aldri en feiltone. Xavi regisserte alt.
Real Madrid tar i mot et spennende - hardtsatsende og hardtarbeidende - Juventus, på Santiago Bernabeu på onsdagskvelden. Juve ønsker å revansjere magert poenginnkomme, og de har igjen startet Champions League litt rustent. For tredje sesongen på rad, innleder de med to uavgjorte kamper. De mistede poengene, betyr at de bør gjøre gode prestasjoner, ta poeng, mot stjernegalleriet til Real Madrid. Både borte og hjemme. Fordi Galatasaray kan bli en brysom motstander, etter at Roberto Mancini overtok i fotballgale Istanbul.
Juventus vil så gjerne tilbake til det europeiske toppsjiktet, vinne Champions League, men det har de nok ikke en økonomi som tillater. Denne sesongen er de forsterket med Carlos Tevez, og bak den arbeidsomme og sterke argentineren, er det en solid rekke midtbanespillere. I stortalentet og ettertraktede Pogba,atomkraftverket Arturo Vidal og hovmesteren Andrea Pirlo, har Juventus lagdelen som kan vippe dette i «den gamle damens favør» - om toppformen er gjenfunnet under landslagsperioden.
Forøvrig, et poeng som spisser duellene mellom disse fire storhetene, de har tilsammen, i den gjeveste turneringen vært i 37 finaler.
Real Madrid er mesternes mester i den gjeveste europacupen, de har vunnet totalt 9 av 12 finaler. Sist i 2002. Det er lenge for en klubb som omtrent raner banken for å kjøpe de største tilgjengelige fotballnavnene.
Jeg tror vi får kvalitativt gode, tette kamper mellom lagene, og de italienske klubbene får garantert en tilleggsmotivasjon, når de møter sterke lag fra Spania. Spania har vært storebroren blant nabolandene de siste årene. Ifebruar var kampviljen stor hos Milan, de løp omtrent sokkene av seg og publikum var ekstatiske.
Det vil de bli denne gangen også. På San Siro er det mye trøkk og energi.
God fornøyelse.