STJERNER: Johannes Høsflot Klæbo (til venstre), Martin Johnsrud Sundby og Heidi Weng er på plass på Beitostølen, der sesongen åpner fredag. Diskusjonen rundt markedsrettigheter er sentral før sesongstarten. NTB SCANPIX

«Det er ikke skistjernene det er synd på»

KOMMENTAR: Frustrasjonen til klubblederne er til å forstå. De blir uansett stående i andre rekke i kommersialiseringskarusellen.

BEITOSTØLEN: Den heteste diskusjonen i forkant av langrennsåpningen har utgangspunkt i uttalelsene fra lederne i Lyn og Byåsen, som er misfornøyde med mulighetene til å bruke sine stjerner for å tjene penger til klubben.

De siste dagene har flere konfliktsaker mellom stjernene og forbundet nådd overflaten. Heidi Weng gikk ut i VG og fortalte om sin drøm om en egen kleskolleksjon, som fortsatt ikke er blitt en realitet. Skistjernen antydet at hun har tapt millioner av kroner på grunn av skiforbundets regler rundt bransjeeksklusivitet. Martin Johnsrud Sundby uttalte til samme avis at han er kritisk til forbundets sponsorregler.

De nylig offentliggjorte ligningstallene viser at det er lukrativt å være norsk landslagsløper. Det er ikke bare de aller største stjernene som Johannes Høsflot Klæbo og Petter Northug som tjener millioner av kroner. Også mindre profilerte løpere i sjiktet bak er i stand til å skape millionformuer ved å gå på ski.

Samtidig finnes det klubber og regionlag som sliter for å få endene til å møtes.

INFORMERTE PRESSEN: Langrennssjef Espen Bjervig fortalte om organiseringen av norsk langrenn torsdag ettermiddag. RICHARD SAGEN

Debatten etter at de to klubblederne valgte å si sin mening til NRK sist helg, ble så sterk at ledelsen i norsk langrenn torsdag ettermiddag kalte inn pressen til informasjonsmøte.

Der fortalte langrennskomitéens leder Torbjørn Skogstad om organiseringen av norsk langrenn og at det hver vår og høst arrangeres fagmøter hvor denne type spørsmål kan diskuteres. Det er greit nok, men at ledere fra Lyn og Byåsen, senere også Strindheim, ytrer sin mening om situasjonen når de blir spurt, må toppene i Ski-Norge tåle. Det kan for eksempel være et signal om at kretser og forbundet ikke er dyktige nok til å fange opp potensielle konfliktsaker.

STRID OM MARKEDSRETTIGHETER: Fra venstre tidligere medierådgiver for norsk langrenn Rolf Nereng, kommunikasjonssjef Espen Graff i Norges skiforbund, kommersiell leder Bernt Halvard Olderskog i Skiforbundet og John-Olav Evans fra Dale of Norway under Skiforbundets informasjonsmøte på Beitostølen. RICHARD SAGEN

Momentet som til nå ikke er blitt diskutert er stjernenes rolle. Vidar Løfshus var så vidt innom temaet under Skitinget i vår. Da fortalte han om murring og om løpere som ikke klarer å se helheten i den norske landslagsmodellen. Han snakket om managere og foreldre som trekker i trådene og gjør dialogen med landslagsledelsen mer utfordrende.

Utspillet fra Løfshus skapte reaksjoner. Advokaten til Johannes Høsflot Klæbo mente skiforbundet feiltolket idrettsforbundets lovverk rundt hvem som innehar eierskapet til utøvernes markedsrettigheter. Han avviste at skiløperne var egoister, slik det var blitt antydet.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. GLEN MUSK

Skrekkscenariet for ledelsen i Ski-Norge er at Klæbo ikke lenger mener landslagslagets opplegg er best, verken sportslig eller økonomisk. 22-åringen fra Trondheim er norsk langrenns viktigste utøver og er i en posisjon der han kan velge å bryte ut og danne sitt eget team. Det vil være verre for skiforbundet enn da Petter Northug gikk ut i 2013, fordi Northug kunne bli sett på som et helt spesielt tilfelle.

- Vi ser at vi utfordres av løperne med størst verdi, sa Torbjørn Skogstad under forbundets høstmøte i oktober.

KALTE INN PRESSEN: Langrennssjef Espen Bjervig snakket om situasjonen i norsk langrenn til de fremmøtte journalistene på Beitostølen torsdag ettermiddag. RICHARD SAGEN

Da hadde skiledelsen allerede innkalt og gjennomført et møte med managerne til de tre største stjernene, Klæbo, Northug og Therese Johaug. For skiledelsen handler det om å tilpasse og utvikle landslagsmodellen så godt at stjernene fortsatt vil være en del av forbundets opplegg.

Hvis stjernene bryter ut, rakner hele finansieringsgrunnlaget.

Selv om flere av stjernene både gir bidrag til sine moderklubber og sympatiserer med klubblederne, er det ikke hensynet til klubbøkonomien som står i sentrum for diskusjonene.

STJERNE MED MAKT: Johannes Høsflot Klæbo sesongdebuterer på Beitostølen fredag. De siste månedene har han vært en sentral del av debatten rundt markedsrettigheter i skiforbundet. RICHARD SAGEN

Klæbo og de øvrige stjernene er i posisjon til å stille krav, og kan dersom de ønsker det bidra til å bedre muligheten til inntjening også for sine klubber. Er de villige til det dersom det begrenser deres personlige muligheter?

Et spørsmål det er verdt å reflektere over er i hvor stor grad det er synd på skistjerner som på grunn av dagens regelverk ikke får mulighet til å realisere drømmen om sin egen kleskolleksjon.

For min del er det enklere å sympatisere med klubbledere som år etter år jobber for å utvikle skiløpere, men som føler at forbundet fratar dem mulighet til å tjene penger på suksessen den dagen utøveren er god nok til å bli en del av landslaget.

I denne debatten har de største stjernene mulighet til å påvirke, hvis de ønsker det.