England og engelskmenn ynder å hevde at de har verdens beste liga. Da passer det dårlig at tre av fire engelske klubber fortsatt står i fare for å bli slått ut i gruppespillet av årets Champions League.

Realitetene sier fortsatt at minst tre av fire, kanskje alle, avanserer. Faktum er likevel at veien fram har vært så kronglete at det er all grunn til å stille spørsmål ved om det vi har sett de siste par sesonger, en dominans fra tyske og spanske klubber, er i ferd med å bli en varig trend.

Chelsea kan motbevise dette. De ser tvers gjennom solide ut både i hjemlig liga og i Europa., og ingen vil bli overrasket hvis Jose Mourinho smiler løftende på en stor pokal etter finalen i mai. Å se noen annen manager for en engelsk klubb gjøre det samme virker fjernt.

Arsenal ble ydmyket borte mot Dortmund, selv om sifrene ble "snille". At de i tillegg greide å rote bort en trygg 3-0 ledelse hjemme mot Anderlecht setter dem i en posisjon som gjør det sannsynlig at de gjør som de pleier: Avanserer, men blir slått ut tidlig i sluttspillet.

Liverpool fikk en grundig realitetssjekk på avstanden opp til de beste i Europa i hjemmekampen mot Real Madrid. Så skremt ble manager Brendan Rogers at han nærmest resignerte foran bortemøtet med samme motstander, og sparte mange opplagte førstevalg. At de kun tapte 1-0 reflekterer ikke styrkeforskjellen mellom lagene den kvelden.

Skulle Liverpool og Arsenal bli slått ut kan de i hvert fall ikke skylde på uheldig trekning. Begge havnet i grupper der et topplag i Premier League bør avansere hundre av hundre ganger. Det samme er ikke tilfellet med Manchester City.Om de lyseblå kan bortforklare det som ser ut som enda en misere i Europa bør eventuelt unnskyldningene stoppe der.

Manuel Pellegrinis mannskap har "svulmende økonomiske biceps" og et mannskap som ikke bare burde avansere i Champions League, men også være kandidater til å gå hele veien. Slik ser de ikke ut.

Etter det pinlige hjemmetapet mot CSKA, der Yaya Toure og Fernandinho dummet seg ut med hvert sitt røde kort er de nå delvis avhengige av hjelp, og mest avhengige av seg selv. Hvordan kan det ha gått så galt for et så fryktinngytende mannskap?

Svake sommersigneringer:

Ingen av de som ble hentet i sommer har virkelig forsterket laget. Der Bayern hentet Xabi Alonso og Real Madrid hentet Toni Kroos og James Rodriguez hentet City "stallfyll", og betaler for det.

Høy snittalder:

Dette er en sannhet med modifikasjoner, men stammen i laget er såpas moden at enkelte fysiologer stiller spørsmål ved om de makter å restituere seg godt nok fra helg til midtuke, og ny kamp i helg. De aller fleste av dem spiller også på landslag, mange med lange reiser, slik at hvile i landslagspausene er uaktuelt. Dette r likt for de fleste topplag, men faktum er at City har sett slitne ut.

Prioritert vekk Europa:

Fram til denne sesongen kan dette argumentet brukes med en viss gyldighet. Når du har vært i Citys posisjon, med en mektig nabo, har det vært fristende å satse alt på å bli best i byen, og dermed best i landet. Dette har de blitt, og nå skulle Europa erobres.

Svak taktisk ledelse:

Mange peker på Manuel Pellegrinis svakhet som kampleder, med manglende evne til å snu en kamp, eller gjøre de rette grepene.

Uansett årsak. Nå er det alvor. Nå må de vinne. Da er det dårlig nytt at neste motstander heter Bayern Munchen