Fotballverdenen(ja, ikke alle da) godter seg. Cristiano Ronaldo har gått på trynet i fotball-EM. På sosiale medier er det hundre skadefro meldinger for hver medfølende. Større er vi ikke, vi mennesker.
Men hold an. Portugal er ikke ute ennå. Ronaldo kan fortsatt bli en EM-vinner. Han har fortsatt suget i seg, det viste hans spill mot Østerrike. Han misser ikke slike sjanser en gang til, og det skal Ungarn få merke i den tredje gruppekampen. Kanskje?Prøv vårt nye selfie-verktøy og del resultatet med dine venner:
Hvilken EM-stjerne er du mest lik? Finn det ut her!
Prisen han aldri får
Det er lett å forstå motviljen mot Cristiano Ronaldo. Jeg har problemer selv med å anerkjenne at han er noe mer enn en fantastisk fotballspiller. Han vil aldri fortjene en fair play-pris.
Hvem kan føle sympati for en kar som ikke vil takke motspillerne etter kampen, som heller vil ha straffespark selv enn at en lagkamerat skal score, som poserer med nyinnsmurte muskler ved enhver mulig anledning, som hyller seg selv når han scorer i stedet for å takke lagkameratene som gjorde scoringen mulig?
Ancelotti i ny bok: - Brydde meg ikke om Ødegaard kom eller ikke
Før vi svarer, bør vi tenke på den betydningen han har hatt for de fotballag han har spilt for, og for hvordan han kom dit han er.
Forholdet til Messi
Det ligger en enorm innsats bak, helt fra han gjorde sine første triks hjemme på Madeira til han sto der med trofeet som verdens beste fotballspiller.
Bare det at man i fullt alvor må diskutere hvem som er tidenes største fotballspiller, Lionel Messi eller Cristiano Ronaldo, forteller det meste. For Messis historiske storhet er udiskutabel.
Ronaldos anstrengte forhold til Messi er noe av det som har fått oss til å lure på om Ronaldo er verdt vår hyllest. Ronaldo, mutt og sjalu, har hatt problemer med å skjule sin motvilje de årene Messi har vunnet Gullballen eller toppet scoringslistene.
Drivkraften
Der Messi er lagdrevet, er Ronaldo egodrevet, er det blitt sagt. Det er vanskelig å være uenig i den påstanden. Men begge er fenomenale, og på hver sin måte enestående.
Den svenske kommentatoren Patrik Sjögren beskrev Ronaldos ambisjoner slik etter Portugals nullkamp mot Østerrike: «Han vil sparke luften ut av ballen når han tar frispark, skyter langskudd for å sprenge målnettet og spenstnikker som om han vil stange ned månen».
Det er fort gjort å overdrive når man skal beskrive Cristiano Ronaldo, for han sprenger mange grenser.
Petter og Zlatan
Men tilbake til utgangspunktet: Hvorfor er det så mange som godter seg når han mislykkes – bortsett fra det at det alltid er morsomst med nye helter?
Petter Northug og Zlatan Ibrahimovic kan svare på dette. Heller ikke de la skjul på at de ville være best, de unnlot heller ikke å gjøre litt narr av konkurrentene. De fikk svi. Folk godtar ikke slikt. Man skal takke sine velgjørere og hylle sine motstandere.
Northug og Zlatan forsto dette og er blitt nasjonalhelter i eget land og respektert utenfor.
Ronaldo er ikke der. Han er blitt 31 år, han burde være voksen nå. Men i hans tilfelle er det ikke det som det dreier seg om.
En ydmyk Ronaldo vil neppe være en fantastisk Ronaldo. Vi bør foretrekke den siste versjonen, vi som liker god fotball.
Prøv vårt nye selfie-verktøy og del resultatet med dine venner:
Hør Aftenpodden Sport hvor EM slaktes, kvinnehets diskuteres og norske lags sjanser i Europa vurderes:
Britisk fotballsensasjon: Wales ble gruppevinner på Englands bekostning
Derfor synger Buffon av full hals