100 % Sport har tatt på seg oppgaven med å finne ut hvem Norges nye landslagssjef virkelig er når han er i sitt ess.

Fredag leder Høgmo Norges A-landslag for første gang når Slovenia er vertsnasjon. Ut ifra tilbakemeldingene fra tidligere kolleger, kan det norske publikum vente seg flere spesielle opplevelser under Høgmo-epoken som nå står foran oss.

Vi har bedt sju tidligere Høgmo-samarbeidspartnere om å dele sitt beste minne fra tiden sammen med 52-åringen.

Jarl Torske

  • Assistent på kvinnelandslaget

— Jeg må nesten trekke fram den natta vi kom tilbake på hotellet etter å ha vunnet OL-gull i Sydney. Vi hadde vært på medaljeseremoni, bankett og alt det der, og satt igjen med ganske mange inntrykk. Da er det ikke alltid like lett å få sove. I alle fall ikke der vi bodde, siden vi strengt tatt levde under ganske kummerlige forhold, forteller Torske.

— Vi hadde hver vår blå plastikkseng, og mellom oss var det bare et lite nattbord. Men når vi kom tilbake dit klokken 05.00 på natten, fikk samlet inntrykkene og Torske kunne trylle fram en liten flaske Jägermeister - da var det mission completed. Jeg husker for øvrig at vi slet sånn med å sove at vi dro ut på joggetur etter dette også, men de supene der tror jeg aldri har smakt bedre, sier Torske.

Solveig Gulbrandsen

  • Spilte på kvinnelandslaget under Høgmo

— Det sterkeste minnet jeg kan dele må være da han bytta meg ut etter 30 minutter av OL-finalen. Det gjenspeiler vel kanskje hvordan han var på benken. Han er nok litt mer impulsiv enn enkelte tror og var vel gjerne litt høyt og lavt. Så hvis ikke ting fungerte, ville han endre på det med én gang. Så da jeg ikke presterte, så røk jeg rett ut. Siden det ikke er så vanlig å ta folk av banen så tidlig, har jeg fleipa en del med den episoden i ettertid. Men da sier han bare at det snudde kampen. Men til tross for denne episoden, så må jeg si at jeg likte ham veldig godt som både trener og person. Det var han som tok meg inn i varmen som 17-åring rett etter at jeg hadde kommet tilbake fra skade, og at han turte å gjøre det sier kanskje litt om hvordan han er

Roar Strand

  • Spilte under Høgmo i Rosenborg

— Det aller første jeg kommer på er et bilde jeg har av ham hjemme, der vi er i St. Petersburg. På det har han på seg en sånn typisk russerlue. Er det noe som er sikkert, så er det at den kledde han iallfall ikke. Ellers husker jeg Per som en livlig og glad person. På tomannshånd og når gjengen er samlet, da spøker han ofte og lever seg skikkelig inn i ting. Han får folk til å fortelle vitser og gjør litt utradisjonelle ting som ikke alle liker. Det blir det morsomme situasjoner ut av.

Egil Mikalsen

  • Styremedlem da Høgmo spilte for Mjølner

— Jeg husker at han var min hjelper på et idrettsanlegg i Narvik. En gang skulle han låne min private vannspreder til det, men i stedet tok han den visst med seg til hjemkommunen Gratangen. Og siden har jeg aldri sett den igjen! Neida, det var mest på fleip. Vi ble nok enige om det til slutt.

— Ellers husker jeg Per som et friluftsmenneske. Han var flink i mange ting i tillegg til fotball. Jeg husker blant annet at han var en ganske lovende skøyteløper, i alle fall i nordnorsk sammenheng. Men det var nok fotballen som betød mest, og Per var her i en ganske viktig periode. Han var blant annet med og spilte oss opp til det som i dag er 1. divisjon, sier Mikalsen.

Nils Johan Semb

  • Toppfotballsjef

— Jeg synes den storyen rundt da han fortalte om ishavsskipperen i Gratangen kommunestyre er skikkelig god, sier Semb og tenker på da han, Høgmo og Jan Åge Fjørtoft var i TV3-studio foran en VM-kvalifiseringskamp mellom Hellas og Norge i 2006. — Når du snakker på TV i mer enn 15-20 sekund, da er det lenge. Men Per tror jeg holdt på i nærmere tre minutter. Jeg husker programlederne kikka på hverandre og lurte på når han skulle bli ferdig. De klarte å avbryte ham, men så tok han plutselig ordet tilbake og holdt på enda lengre. Jeg satt der bare og tenkte på hvor lenge han skulle holde på. Det var vanvittig morsomt, minnes Semb.

Kjell Olofsson

  • Spiller under Høgmo i Moss

— Det jeg minnes best er hvordan han la om treningen i Moss. Det var ganske radikalt og nytt i Norge. Vi begynte med pulsklokker og ble kjørt ganske hardt. Vi hadde klokka framme minst to ganger i uka. Jeg husker vi slet litt på vårsesongen og at vi lå en 12-13 poeng bak Sogndal og Drøbak, men vi fikk virkelig sving på det på høsten og vant alle kampene med ett mål. Det var helt utrolig og holdt til opprykk. I ettertid har det vist seg at tøff trening gir best resultater på sikt, og det viste seg jo å stemme. Jeg var i alle fall aldri i bedre form enn jeg var den høsten, minnes Kjell Olofsson.

Kristian Ystaas

  • Spilte under Høgmo på U21-landslaget

— Jeg husker vi spilte en kamp borte mot Hellas, der det var en kvinnelig linjedommer som gjorde en del rart. Jeg var vant til at Per var ganske rolig, men da skjelte han henne skikkelig ut med ord som ikke akkurat egner seg i avisen. Han fikk vel et lite raseriutbrudd. For meg var det veldig overraskende siden jeg kjente han som så avbalansert, men han viste vel at han har flere sider ved seg som man kanskje trenger for å lykkes innenfor fotballen.