Jeg skal ikke skryte på meg at jeg vant festen etter gullkampen, det var jeg sjanseløs på. Årets NM-gull var mitt fjerde og det føles like bra hver gang men i år har jeg hatt litt mer is i magen på feiringen. Samboeren min har termin om 2 uker så jeg ble høflig bedt om å ikke vinne gullfesten i tilfelle noe skulle skje. Jeg var ikke sistemann hjem, jeg tok med meg gullhjelmen min hjem og plasserte den på «skryteveggen» min.
En annen veteran som ikke var sist hjem var Snorre Hallem. Årets NM-gull var Snorres syvende (7!). Snorre har tatt NM-gull i tre tiår (90-tallet, 00-tallet, 10-tallet) og hans gullhjelmhylle får alle oss andre til å se ut som juniorer.
Det var likevel naturlig at det er unggutta og de som har tatt sin første gullhjelm som tar mest av på gullfesten. Rokseth, Mostue, Medhus, Henriksen og Tommy Kristiansen har kjørt på ganske bra. Det var også noen spillere som hadde overnattet i ishallen etter gullfesten. Litt harmløs festing må vel aksepteres. Det er tross alt dette vi har jobbet sammen mot siden vi samlet laget 1. august i fjor. 9 måneder med hardt arbeid som kulminerer med at du blir kronet med gullhjelm og får heve kongens pokal er vel grunn til å feire litt.
Populariteten vokser
Det var ikke bare vi som blir lønnet av Oilers som tok av på gullfesten. Det er tydelig at populariteten til Oilers bare vokser i Stavanger. Selv om det var mandag var det helt vanvittig med folk som ville dele gleden sammen med oss på Hall Toll. Det ryktes tilogmed at de satte omsettingsrekord og det attpåtil på en mandag.
Etter å ha fått et par dager å summe seg på, er det kanskje på tide å se tilbake på årets sluttspill. Det endte akkurat sånn som vi ville ha det med gullfeiring i DNB-Arena, men veien dit var ikke smertefri.
Vi har blitt hyllet for NM-gullet i et par dager nå, noe som egentlig er helt fortjent men langs veien til gullet var det mange som tvilte på oss. Kvartfinalene mot Rosenborg ble vunnet med 4-0 i kamper selv om vi aldri kom opp på vårt beste nivå. Vi gjorde kun det som var nødvendig, men gikk likevel ganske greit videre. Likevel var skeptikerne på banen allerede her og mente at Oilers hadde fått en mental knekk etter seriefinalen, at vi så slitne ut, at dette laget tar ikke gull.
Snakk om katastrofesesong
Det samme gjaldt i semifinalen. Det ble snakket om katastrofesesong fordi Oilers kom til å ryke ut da vi lå under 3-2 i kamper mot Lillehammer (fordi seriesølv og Continental Cup seier var ikke godt nok?). I finalen møtte vi jo den gamle Jordal utfordringen. Vålerenga har hjemmebanefordel og Oilers er ikke gode her, etc. Men hvis det er en ting vi er håndterer bra i Oilers så er det press og motgang. Vi finner alltid en måte å overkomme motgangen på og komme sterkere utav situasjonen.
Ta Jean-Michel Daoust for eksempel. I semifinalene mot Lillehammer kolliderte han med rekkekammerat Dan Kissel, slo ut 5 tenner og brakk underkjeven. Derifra og ut sluttspillet spiste han youghurt, barnemat og på bortebane måtte han spørre pent om de kunne ta den maten vi ble servert og blande det i en foodprosessor for i hele tatt å kunne prøve å spise det. Den smerten stoppet likevel ikke Daoust i å levere topp spill men også knallharde taklinger. Det skal mer til enn et kjevebrudd og et par tenner for å stoppe en hockeyspiller når han er besatt av å vinne et mesterskap
Legende
Den gamle keeperlegenden Rob Schistad som mange kjenner igjen fra landslaget og fra Viking Hockey har de siste årene vært med oss under sluttspillet. Rob er massør og hjelper gjerne fysioterapeut Arild Vaula når det trengs i sluttspillet. Jeg vokste opp i Siddishallen og så Rob spille da jeg var liten.
På veggen på gutterommet i oppveksten hadde jeg en signert landslagsdrakt av Rob med #1 Schistad på ryggen. Den hang også på veggen i alle årene jeg bodde på Hamar. Det er derfor en herlig følelse å ha idolet ditt når du var liten der hver enete dag i sluttspillet.
Rob er en legende i norsk ishockey og var med landslaget i flere VM og OL, så det gikk naturlig i litt lett målvaktssnakk og detaljer under massasjene mellom kampene. Rob har vært med Oilers de fem siste årene, og det er når Rob kommer at morroa begynner. De siste fem årene har det som kjent blitt fem finaler og fire kongepokaler