LONDON: Hun ivaretar mottoet om at det viktigste er å delta, hun er et eksempel på at veien til målet er det som teller, men fremfor alt flytter hun en grense som neppe lar seg reversere selv i en sterkt konservativt muslimsk nasjon.
I 1996 var det hele 26 nasjoner som ikke sendte kvinner til OL. I 2008 gjensto bare tre, Saudi Arabia, Qatar og Brunei som ikke hadde kvinnelige olympiere. Kanskje følte de saudiarabiske lederne at de ikke ville stå igjen med stemplet som verdens mest kvinnediskriminerende nasjon og derfor tok ut et par jenter i siste liten?
IOC-president Jaques Rogge la press på Saudi Arabi for å åpne for kvinnelig deltakelse. De to som fikk plass bor utenfor landet, og selv om de måtte gå noen skritt bak mennene på åpningsseremonien tok de viktige skritt for kvinners frigjøring.
Jeg så Wodjan Ali Seraj Abdulrahim Shaherkani ta sine første forsiktige skritt inn på judomatta i ExCel stadion i dag. Hele hennes opptreden uttrykte at anledningen var alt for stor for henne. Ikke så rart. En 16 år gammel, blyg jente som er vant til å skjule seg bak burka og slør, skulle vise sine ferdigheter i en kampsport med øyne fra hele verden på seg. Hun startet defensivt og våget knapt å gripe etter motstanderen Melissa Mojica fra Puerto Rico.
For meg så det ut som Melissa valgte å være hensynsfull og ventet en stund før hun ganske enkelt kastet sin motstander i matta. Kampen pågikk i 72 sekunder. I fallet kom Shaherkanis hodeplagg i uorden og jenta fra Mekka strevde litt med å få alt i foreskrevet orden.
Straks hun kom ned av matta ble hun tatt imot av en mann som ledet henne ut av hallen. På vei ut kom en annen som sto henne nærmere og omfavnet henne. Da kom tårene i stride strømmer og Shaherkani forlot OL oppløst i tårer og med hendene for ansiktet. I det følelsesladete øyeblikket forsto alle hvilket enormt press hun har vært under.
Shaherkani var ikke kvalifisert for OL. Hun er ikke kommet lenger enn til blått belte, men fikk en spesialinvitasjon fra IOC. Kampen var i realiteten en walkover for Melissa Mojica, men Shaherkani er den som blir husket. Hun fikk en varm mottakelse fra publikum, hun fikk oppmerksomheten og hun flyttet en viktig grense da hun ble den første kvinne fra Saudi-Arabia som deltok i OL.
I ettertid kan det vise seg at dette er den viktigste judo-kampen i dette OL. Hun kan være med og gi kvinner den samme muligheten som menn til å drive idrett i den konservative muslimske nasjonen.
Det Shaherkani gjør er å vinne en solid fallseier over religiøs ekstremisme. Koranen oppfordrer både menn og kvinner til å ta vare på helsa, men tolkningene av Koranen kan være like ymse som tolkningene av bibelen.
Kvinner i Saudi-Arabia har færre rettigheter enn i andre arabiske land. Mange ser det som synd om kvinner driver idrett. Landet arrangerer ingen idrettskonkurranser og tillater ikke kvinner å gå på samme treningssentere og idrettsanlegg som menn.
Idretten har vist seg å være en viktig arena for liberale krefter i mange sammenhenger. Idrettsutøvere er modige rollemodeller for kvinner og jenter og viser vei mot likestilling og frigjøring.
Den første muslimske kvinnen i OL var Halet Cambel fra Tyrkia helt tilbake til 1936. Hun var til og med invitert til å møte Hitler, men avslo av politiske grunner.
Nawal El Moutawakel fra Marokko var den første olympiske vinner på 400 meter hekk i 1984. Den første muslimske og afrikanske kvinne til å vinne OL. El Moutawakel var gjennombruddskvinnen som ble et forbilde i sitt verdenshjørne. Vi husker også Hassiba Boulmerka fra Algerie godt. Roqaya Al Ghasara fra Bahrain flyttet en grense i konservative muslimske nasjoner da hun ble den første som bar hijab i OL i 2004. Nå har vi fått kvinnelige muslimske vektløftere, vi har en palestinsk jente fra et muslimsk land i konflikt og vi en jente fra Malaysia som er gravid i åttende måned. Nur Suryani Mohammed Taibi deltar i rifleskyting.
IOC spiller en ikke uvesentlig rolle i å motvirke diskriminering på flere vis.
Det er ikke mer enn man må kunne forlange, for de olympiske leker er skapt i vårt vestlige verdensbilde. Vi tok først med våre idretter og så slapp vi til noen fra andre verdensdeler.
IOC kunne forlangt at muslimer deltar i vårt foreskrevne antrekk, men verden er mer tjent med den mer romslige tilnærmingen som får Saudi-Arabia på glid.
Det olympiske byggverket heller fortsatt kraftig mot vest.