Harald Aabrekk fikk tirsdag sparken som Aalesund-trener etter fire serierunder. Da hadde AaFK tatt ett poeng av 12 mulige.

Dermed er den meritterte treneren historisk: Aldri før i Tippeligaens historie har en trener fått fyken så tidlig i sesongen. Det viser vår gjennomgang siden 1990. Så er det alltid et definisjonsspørsmål: Fikk treneren sparken? Var det treneren selv som ville gå? Eller var det en såkalt lykkelig skilsmisse?

De som kommer nærmest Aabrekk i rekordtidlig avgang er Kjell Inge Olsen og Gunder Bengtsson.

Snev av frivillighet

22. mai 2003 kom nyheten om at Gunder Bengtsson og hans assistent Kalle Björklund hadde fått fyken i Molde. På seks kamper hadde det blitt en seier, to uavgjorte og tre tap. På pressekonferansen kom det frem at «partene var blitt enige om at samarbeidet skulle opphøre». Men avgangen kom etter et voldsomt press og var sånn sett ikke frivillig.

Avgangen til Kjell Inge Olsen i 2004 bar mer preg av frivillighet. I seriestarten ble det braktap 0-4 i Tromsø, og uken etterpå trakk Olsen seg etter bare én kamp.

– Jeg mangler den indre kraften for å bli i jobben, sa Olsen og gjorde det klart at han allerede før seriestart hadde orientert styret om at han vurderte å trekke seg.

– Jeg føler jeg har gitt det jeg har, men makter likevel ikke å styre laget i den retningen jeg vil, sa Olsen.

Regelrett sparket ut

Noen frivillig avgang var det definitivt ikke snakk om da Harald Aabrekk fikk sparken. Mandag, dagen før sparkingen, gikk styreleder Reidar Mjelde ut i Sunnmørsposten og fredet Aabrekk.

– Det er ikke tema i det hele tatt, svarte styrelederen på spørsmål om det var aktuelt å skifte ut treneren.

AaFK har først og fremst forklart sparkingen med at det var stor misnøye i spillergruppen.

– Tillitsforholdet var borte mellom hovedtrener og spillergruppen. Vi var nødt til å ta grep. Dette stakk så dypt at vi ikke så andre muligheter, sa klubbdirektør Henrik Hoff.

Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening reagerer slik på sparkingen etter fire serierunder:

— Det er veldig beklagelig, spesielt når det skjer etter bare fire kamper. Det vitner om en veldig utålmodig klubbledelse. Enhver trener bør få mer tid enn det Aabrekk fikk. Samtidig er det styrets privilegium å avsette treneren.