MOSKVA (Aftenposten): Det går en tykk historisk rød tråd fra etterkrigstidens sovjetiske satsing på ishockey som nasjonalsport, frem til dagens tredje semifinaleoppgjør i KHL. Der møtes rivalene CSKA Moskva og SKA St. Petersburg i "hærens derby".
Det er høytidsstemning inne i den fullsatte hockeyhallen. Det militære korpset, godt plassert oppunder taket, spiller opp Russlands kraftfulle nasjonalsang.
5600 tilskuere har presset seg sammen før alvoret melder seg. På isen står soldatene stramt og i linje.
Men plutselig, idet den siste soldat har marsjert ut av isen, er det sceneskifte.Spillerne sklir inn på isen til ellevill jubel. Lettekledde dansere har overtatt militærkorpsets podium. Musikken har skiftet takt.
Velkommen til russisk hockey og prestisjeduellen mellom CSKA Moskva og SKA St. Petersburg!
Thoresen: Bittert!
CSKA vant det første semifinaleoppgjøret med 3–0. To dager senere fulgte hovedstadsklubben opp med ny hjemmeseier etter "sudden death" og 102 minutters spilletid.
— Det smaker litt bittert nå, fortalte Patrick Thoresen til Aftenposten etter kampen.
— Vi spilte relativt bra, men begge lag skapte mye. Det var litt tilfeldig hvem som dro i land seieren.
Thoresen er stjernen på SKA-laget. Etter de to første kampene i Moskva er det i kveld klart for den første av to kamper i Ispalasset i St. Petersburg. Det kan bli en helt annen skål, håper nordmannen.
— Med hjemmepublikum i ryggen har vi selvfølgelig en fordel. Vi tapte to kamper på tre dager her i Moskva. Nå må vi legge dette bak oss, og hente ut nye krefter for å jevne ut semifinalen i løpet av fire dager på hjemmebane.
Skulle samles rundt ishockey
I Russland kalles semifinaleduellen for "The army derby". Begge lag har sitt utspring fra den mektige sovjetiske hær. I kampen mot Hitler mistet 27 millioner mennesker livet. Og etter krigen ønsket Stalin ny og større satsing på sport, folket trengte noe de kunne samles rundt. En av idrettene det skulle satses på, var ishockey. Begge dagens to semifinalister hører til første generasjon sovjetiske ishockeylag, som så dagens lys i 1946. Mannen som fikk i oppgave med å sy dette sammen, og som fikk tilnavnet "russisk hockeys far", var Anatolij Tarasov (1918-1995). Beskjeden fra øverste nivå var krystallklar: Skap en ny nasjonal ishockeyliga! Å motsi Stalin var aldri noe alternativ, det ville ikke være noen smart løsning, og Tarasov tok på seg oppdraget.
Grunnlaget for den nye folkesporten ble lagt i kasernene i Moskva, og myten vil ha det til at Tarasov satt med en bunke gamle hockeyregler som grunnlag. Og kun det.Tarasov kjente imidlertid godt til sporten fra tidligere. Han tok ut det beste fra bandysporten og krydret det med ingredienser fra sjakk og ballett. Ishockeyen ble totalt forvandlet og under en reise til USA meldte Tarasov friskt:
— Dere kan bygge verdens høyeste hus. Dere kan lage 49 forskjellige typer majones, og dere kan trene delfinene deres til å gjøre de mest fantastiske triks. Men hvorfor kan dere ikke lære hockeyspillerne deres å sende pucken lenger enn to meter?
Moskva mestvinnende
CSKA Moskva (hærens sentrale sportsklubb) ble til under Tarasov i hærens sentrale leir i hovedstaden, og har vært det mest suksessrike ishockeylaget verden har sett med sine 32 hjemlige mesterskap og 20 europeiske triumfer.
SKA St. Petersburg ble reist opp fra offisersbrakkene i beleirede og sønderskutte Leningrad. Tidligere var spillerne garantert offisersrang i Den Røde Armé.
Det militære systemet på den andre siden av jernteppet ga hockeyverden det ene esset etter det andre, men ingen spiller har større status i russisk hockey i dag enn CSKAs Valerij Kharlamov (1948-1981). Med kallenavnet "spanjolen" – hans mor var veteran fra den spanske borgerkrigen – ble han en av de største profilene i et land som vet å dyrke sine iskrigere.
Som en av Tarasovs elever jobbet han seg gjennom CSKA-rekkene til å bli en av de største poengsankerne, og han var fremdeles i klubbsystemet da han ble drept i en bilulykke i 1981. Etter dette ble det bestemt at ingen i CSKA noen gang skulle spille med drakt nummer 17 – ikke før hans sønn Aleksander ble gammel nok.
Heller ikke på det russiske landslaget er det noen som drar på deg drakt nummer 17 når de skal ut i internasjonale kamper.
Svak rubelkurs
KHL-systemet lider under dagens svake rubelkurs. Flere eiere sliter med å betale spillerne sine. De fleste regner imidlertid med at dette vil gå ut over de mindre klubbene, og at de store vil klare seg gjennom krisen. Det er tross alt tunge russiske økonomiske aktører som Gasprom og Rosneft på banen.
Patrick Thoresen er godt fornøyd med oppholdet i Russland så langt.
— Det er god stemning på kampene. Dette er den nest største ligaen i verden, og den ser ut til at den blir bedre for hvert år. Jeg har gjort gode penger her, men jeg har ingen planer om å veksle dem inn ennå. Så langt har jeg bare investert i nytt hus på Hamar. Jeg ønsker å avslutte karrièren der, men jeg har flere prosjekter i ermet, forteller han til Aftenposten.
Thoresen ferdig i russisk hockey