Bordene var pyntet med grønne stearinlys.

Fruktkurvene fra en av sponsorene var om mulig enda større enn tidligere.

Og vi kunne skimte vennlige smil fra den noe alvorlige gjengen i vaktselskapet som sørger for lov og orden rundt landslagets samlinger.

Men den største forskjellen var mannen på podiet ved et hotell sentralt i Oslo, han som noen timer senere ledet nasjonens beste fotballspillere i et skogholt utenfor Lillestrøm.

Der forgjengeren Egil "Drillo" Olsen vred seg i stolen, og heller ikke la skjul på at han mislikte pressekonferanser sterkt, kommuniserte Per-Mathias Høgmo entusiasme.

Dette likte den nye sjefen, han var direkte, tydelig og ekstremt selvsikker foran et 40-talls pressefolk i rommet.

«En veldig stor fotballfamilie»

Han hadde et budskap, om en ny kurs, og i en tid med et landslag i motgang var det lett å selge inn:

«Det må være en nærhet mellom oss alle.»

«Sammen er vi en veldig stor fotballfamilie.»

«Dere er også med på å utvikle fotballproduktet.»

Høgmo snakket varmt om fellesskapet, at dette er vi sammen om, også vi som formidler absolutt alt som angår det norske fotballandslaget i aviser, på nett, TV og radio. Høgmo var julenisse to og en halv måned på forskudd og delte ut pakker i form av energi og positivitet.

Den nye landslagssjefen var så offensiv at det var på grensen til overdrivelse. Men bare nesten.

Foreningen for "spin doctors" ville trolig solgt inn seansen som en "terningkast 6"-forestilling.

Et lite vekkelsesmøte for dem som hater fotballen Drillo står for. Og det finnes noen av dem der ute.

Mourinhos selvtillit

Det var noen likhetstrekk mellom nordmannen og José Mourinho i Chelsea. Høgmo er ingen Mourinho, han er altfor kontrollert til det, han er en veldig mye mykere variant av Chelsea-manageren. Høgmo er ingen løs kanon som "The Special One" kan være. I går var Høgmo "Mourinho light".

Men med den samme selvtilliten. Du stopper opp, du lytter.

Og vi kjente igjen litt av retorikken til den helt spesielle portugiseren.

Høgmo parerte spørsmål med motspørsmål.

«Hva mener du med annerledes?», undret 53-åringen da det ble antydet at han var annerledes på grunn av dikt og ballett i treningsarbeidet.

«Var du på stadion i går?» , spurte Høgmo da en journalist antydet reaksjoner i Djurgården-miljøet.

For orden skyld: Høgmo ble hyllet da Djurgården slo IFK Göteborg.

Og da en journalist konfronterte mannen på podiet med kritikken fra Rosenborg-trener Per Joar Hansen, om at Tore Reginiussen opprinnelig ikke var tatt med i troppen, smalt det kjapt:

«Veldig positivt! Det betyr at det henger høyt å spille for landslaget.»

Minnet om Hareide

Han lovet hverken gull eller grønne skoger.

Men et ærlig forsøk på å gjenreise norsk landslagsfotball.

Høgmo minnet en hel del om Åge Hareide for 10 år siden.

Også Hareide lyste av energi i starten.

Også han varslet mer fokus på offensiv fotball.

Også han gjorde endringer i form av to "sittende" midtbanespillere.

Også han kjørte åpne treninger — i starten.

Også Hareide hentet – etterhvert – inn idrettspsykolog Anne Marte Pensgaard.

Offensiv terping

Høgmo var en av de første på feltet. Han flyttet markører, hadde korte samtaler underveis med enkeltspillere og ga klare beskjeder.

Noen av dem var uvante.

- Dere kan gjerne holde litt kombinasjoner og bevegelser her i midten, meldte han til Stefan Johansen og Magnus Wolff Eikrem.

Høgmo ser klart forbedringspotensial i det offensive spillet.

Før Slovenia-kampen fredag kveld har Høgmo tre økter med laget. Etter endt dyst utenfor Lillestrøm varslet han at 70 prosent ville handle om det offensive spillet, 30 prosent om det defensive.

Tiden frem mot VM-kvalifiseringskampen i Maribor er som hvetebrødsdager å regne for Høgmo.

Men fra kl. 20.45 fredag kveld er det kun én ting som gjelder. Høgmo har det samme kravet som forgjenger Drillo: Resultater.

Inntil det hygger vi oss med nyvunnet entusiasme.

Og en ny stemme.

Av og til kan det være nok.