Jørund Johansen, Bodø/Glimt-supporter og fotballromantiker. Foto: Aleksander Andersen

Lukk øynene i noen sekunder. Forestill deg et liv uten fotball. Forestill deg livet uten å kunne løpe på løkka selv, eller det å kunne se all verdens fotball på fjernsynet. Jeg får angst når jeg tenker på den måten.Helt fra jeg var bare en liten gutt har jeg løpt rundt med ballen, enten i hagen eller på løkka. For meg har det aldri vært noen bedre følelse i hele verden. Ingenting er som fotballen. Og jeg har fått med meg så mye fotball som overhodet mulig. Jeg takker fotballen for et fantastisk liv.

Hva skulle vi gjort uten deg?

Hva skulle vi gjort uten fotball? Jeg tror det hadde blitt kjedelig. Det finnes vel ingenting morsommere enn tjueto herrer eller kvinner som løper etter en ball. Konseptet fotball er merkelig, men underholdning er det.

Runar Berg (t.v.) i aksjon for Bodø/Glimt mot Harald Martin Brattbakk og Rosenborg. Foto: NTB Scanpix

Tippeligaen, jeg takker deg. Jeg takker deg for så mange gode stunder, og ikke minst gode spillere. Ole Gunnar Solskjær og John Carew. Kanskje de to største. Harald Martin Brattbakk og Roar Strand. Runar Berg og Daniel Berg Hestad. Det er så mange navn å nevne. Så ufattelig mange spillere som har gitt oss så ubeskrivelig mye glede. Jeg blir nesten litt rørt når jeg tenker på det.

Iversens ville tall

Når vi snakker om Tippeligaen så er det vel en mann vi ikke kan unngå å nevne. Det var ikke i min tid, men mannen fortjener heder og ære uansett. Han er kanskje norsk fotballs største legende. Jeg snakker om Odd Iversen. Tidenes toppscorer i norsk toppfotball. 30 mål på en sesong, og det på bare 18 kamper.

Legenden Odd Iversen. MEd ett av sine mange spektakulære mål. Foto: NTB Scanpix

Helt ville tall. Umulig å gjenskape!Og det finnes en klubb i Norge som er større enn alle de andre, så ærlig må jeg være. Rosenborg. De troner alene på toppen med 22 seriemesterskap. De har slått AC Milan, Valencia, Real Madrid og Borussia Dortmund for å nevne noen.

Eventyret Rosenborg tror jeg alle har vært en del av. For en tid de hadde. De har skapt en historie som nesten ikke skal være mulig.

Hele byen i himmelen

Det finnes så mange som fortjener heder og ære når Tippeligaen skal fram i lyset. Like mange utenfor banen som på banen. Man må nesten skrive en bok eller to for å få med seg alt. Det er så ubegripelig mye å ta tak i. Men jeg må ta med meg litt historie fra min egen klubb. Bodø/Glimt har nok av godbiter.

Bodø/GLimt-spillerne jubler for opprykk i 2007. Hele Bodø feiret. Foto: NTB Scanpix

Jeg var på Aspmyra da Glimt skulle sikre opprykket mot Odd i 2007. Det var helt fullt og jeg fikk bare ståplass. Men hvem brydde seg om det? Halleluja for en stemning da Trond Olsen scoret sine to og vår kjære Runar Berg sikret opprykket med en 3-1 scoring. Jeg var i himmelen den kvelden, og det tror jeg hele Bodø var. Fyrverkeri og jubel til langt på natt. Jeg elsket hvert sekund av det.

Takker for det vi får

Cupmester i 1993. Her var både Runar Berg og Harald Brattbakk med. Og 2003 står fram som kanskje det største året. Selv om det ble to andreplasser, så smakte det helt utsøkt. Ingen samler vel på andreplasser, men jeg tror vi takker for det vi får.

Sølv i cupen etter tap mot Rosenborg. Helt greit det. Sølv i serien bak Rosenborg. Helt greit det også. Vi hadde en fantastisk sesong. Tenk om vi hadde fått noe sånt på Aspmyra igjen. Det hele virker litt fjernt, men det er lov å drømme.

Så helt til slutt vil jeg bare takke. Jeg vil takke alle spillere og trenere. De små spillerne som kanskje ingen husker er like viktig som de som ble solgt til både Valencia og Manchester United. Alle har bidratt og alle fortjener min hyllest.

Jeg vil takke alle

Jeg vil takke alle supportere som står bak klubb, spillere og trenere, i tykt og tynt. Det er tøft til tider, men vi i Norge vet hvordan vi takler dårlig vær. Uten supporterne ville Tippeligaen blitt en liga uten engasjement og liv. Takk for alle krangler. Takk for alle de gode stundene. Takk for absolutt alt dere har bidratt med og fortsatt bidrar med.

Jeg håper det blir mange vakre år framover for norsk fotball. Nivået heves stadig. Talentene blir yngre og yngre. Engasjementet blir bare større og større. Jeg takker for det som har vært og gleder meg til fortsettelsen.

Og sist men ikke minst. Takk til klubben i mitt hjerte. Uansett hvordan det måtte gå i framtiden så skal jeg stå bak dere, eller foran dere i krigen hvis det behøves. Bodø/Glimt førr evig!