Det har tvunget seg fram som følge av lite penger og mye skader, men det er likevel en ungdommelig revolusjon i Viking. I dag jublet vi både i tv-stolen og på stadion over ungt pågangsmot, frekkhet og fightervilje. Vi jublet nok litt ekstra fordi de nettopp er unge, men vi jublet også for øyeblikk av høy Tippeligaklasse. Disse ungguttene vokser kamp for kamp, og kan gi oss mye glede fremover.

Les også:

At det endte med poengdeling mot Rosenborg er vel helt greit. Det var en svært jevn kamp der begge lag kunne stukket av med seieren ved hjelp av disse berømte marginene. Begge lag kunne fått straffe, og begge lag hadde sine sjanser, selv om jeg syntes Viking hadde de klart feteste. Nevland burde scoret alene med keeper, og Indridi kunne fort ha tuppet ballen i mål etter corner.

Rosenborg fikk lov til å trille mye ball, og Viking falt ubehagelig dypt i banen til tider. Heldigvis forsvant Prica ut med skade allerede etter 12 minutter, og det ble mye løskrutt fra trøndernes side.

Det kunne likevel fort blitt en reprise på 2010 da Trond Olsen kom inn, og gjorde livet vanskelig for Håkon Skogseid. Noen må snarest fortelle høyrebacken vår at du ikke går ut i stjerne når du skal blokkere et innlegg inne i din egen 16-meter!

I en jevn og sjansefattig kamp er det unggutta våre som gleder meg mest. Etter noen variable kamper var Yann Erik De Lanlay tilbake i storform. Kantspilleren holdt koken i samfulle 90 minutter med slepne triks, herlige kroppsfinter og en imponerende defensiv innsats. Det var ikke få helhjertede defensive løp De Lanley tok. Imponerte gjorde også Landu Landu på midten. Han bruker fysikken sin svært effektivt, og kommer ut av de fleste nærkamper med ballen og æren i behold. I dag viste han også frem skuddfoten, og det var bare nanosekunder unna at Nevland hadde satt returen i mål.

Storebror Berisha vokste også inn i kampen, og ble mye bedre som indreløper i annen omgang. Gode crossere, og mange gode involveringer. Dessverre har Berisha tendenser til Fillo-syke. Det vil si at han vil litt for mye litt for ofte. Noen bedre valg, og Berisha kan ta nye steg. La oss også nevne lillebror Berisha som går foran med en arbeidsinnsats som motbeviser enhver påstand om at ungdom er late!

Uavgjort hjemme mot Rosenborg er til å leve med. Jeg satt i samfulle 90 minutter og ventet på flaksemålet til trønderne, men det kom aldri. Det skyldtes i stor grad nok en god kamp av midtforsvaret vårt. Lædre og Indridi har virkelig funnet tonen, og rydder unna det meste. Tre av de siste fire kampene har gitt 0 baklengs. I tillegg var det helhjertet innsats fra hele laget, selv om presisjonen er så som så i pasningsspillet. Vi er nå ubeseiret i 4 kamper, og kan ta med oss den gode følelsen til streikekampen mot Sarpsborg på torsdag.

Hva mener du: Fornøyd med uavgjort? Imponert over unggutta?