VALLHALL: — Jeg tror det blir 3–0 til oss, sier Fridlund.

— Selv sier jeg 3–1. Hvis det løsner for oss, så løsner det skikkelig. Jeg tror nok Røa får et mål, men vi skal vinne, sier kaptein Wulf.

De to teknikerne gleder seg til et skikkelig Oslo-oppgjør mellom øst og vest, selv om de vet at rivaliseringen på damesiden ikke er like sterk som på herresiden.

— Her er mange gode venninner utenfor banen, og man får ikke den virkelige knivingen. Men når dommeren blåser i gang kampen, kommer det sikkert til å smelle litt ekstra. Det er mye prestisje i å vinne denne kampen, sier Wulf.

Følg oss på Twitter

Følg oss på Facebook

- Alt gikk galt

Vålerengas damer fikk ingen god start på sesongen, da første seriekamp endte med 3-1-tap for Klepp. Nå er de sultne på seier.

— Vi har prestert på trening og i treningskampene i vinter, men det har veldig lite å si hvis vi ikke klarer å få det ut i kampene hvor det spilles om poeng, sier Wulf som forteller at alt gikk galt i første runde.

— Klepp startet kampen klokken fire, mens vi kom ett minutt over. Slik vil jeg oppsummere det kort. Vi var for sene i alle dueller, og det var ingenting som satt. Det var en kamp – eller en hel dag – der alt gikk galt, sier Wulf.

— Først var flyet forsinket. Deretter hadde ikke matreservasjonen vår kommet igjennom, så vi måtte vandre rundt for å finne et sted å spise. Og så gikk jo kampen til h. Og til slutt landet vi så klart på gate 19 på Gardermoen, som betydde at vi måtte gå en mil etter å ha tapt en kjempedårlig fotballkamp, forteller en oppgitt Wulf mens Fridlund nikker bekreftende.

Imponerte på første trening

Johanne Fridlund i aksjon mot Tyskland for det norske J19-landslaget tidligere i vår. Foto: DIGITALSPORT

Mot Røa kan det bare bli bedre, og Wulf gleder seg til å se hva 18 år gamle Fridlund kan finne på.— Nå skal ikke jeg gjøre Johanne forlegen her hun sitter, men jeg har sagt til henne at hvis hun vil, så kan hun bli Norges desidert beste fotballspiller. Jeg husker første gang hun var på trening her. Da tenkte jeg bare: "Wow, det her er et kjempetalent". Og det er hun fortsatt. Hun har tatt enorme steg, og hun tør å gjøre ting som hun gjorde i 2. divisjon, på en toppseriearena. Det gjør hun i landskamper også – hun tør. Det er alfa og omega for å lykkes, mener jeg.

Wulf sier hun blir overrasket om ikke Fridlund, som kom til Vålerenga i fjor, får sin debut på A-landslaget i løpet av året.

«Tinas trikseskole»

Det er ikke bare Fridlund som får skryt. 18-åringen er selv full av lovord om Wulf, som er kjent for å være triksedronningen.

— Tina strør pasninger, og hun er jo ekstremt teknisk og treffsikker, sier Fridlund.

På spørsmål om det er de to som er lagets mest lekne, svarer Wulf:

— Jeg var veldig sånn før, men for å være helt ærlig, så begynner jeg å bli litt gammel. Jeg trenger litt lenger tid på å komme i gang. Der Johanne bare kan gå rett på triksingen, må jeg jogge litt for å få kroppen i gang. Men når jeg først kommer i gang, synes jeg det er veldig morsomt å holde på.

Og Fridlund er klar på at det er den eldste som har de mest spektakulære triksene.

— Det er mye jeg kan lære der!

— Tinas trikseskole, sier Wulf med et smil.

- Skulle ønske jeg var tøffere

- Føler dere at dere får brukt den gode og lekne teknikken deres i kamp – ved å gjøre finter og slikt?

— Jeg føler at jeg får brukt det jeg er god på, men jeg står ikke og tuller. Det faller meg veldig naturlig å bruke teknikken min, svarer Fridlund.

Tina Wulf (t.v.) og Johanne Fridlund tror Vålerenga setter ballen i nettet tre ganger mot Røa. Foto: Stig B. Hansen, Aftenposten

Wulf skulle ønske hun var tøffere der.— Jeg har jo trikset mye, og jeg har opparbeidet meg en viss teknikk i «fotballbanken», men jeg får ikke brukt noe av det i kamp. Jeg klarer jo å behandle en kule, men jeg skulle ønske at jeg var enda tøffere der. Johanne har spurt meg om «hvorfor gjør du ikke det her i kamp?». Men så spiller jeg jo defensiv midtbane, og du skal ikke miste ballen så mye der, sier hun og ler.

— Dessuten: Mange av triksene og fintene jeg kan, krever også at man står forholdsvis i ro.

— En del av noe stort

I tillegg til å styre midtbanen, er Wulf i år valgt til å være kaptein – en oppgave hun er svært stolt over å ha blitt tildelt.

— Det er utrolig stort. Én ting er å være kaptein. En annen ting er å være kaptein i Vålerenga. Det merket jeg med en gang jeg kom til klubben – du føler deg som en del av noe stort. Og det å få ansvaret for å styre denne skuta – det er en ære og noe jeg tar på fullt alvor. I Vålerenga er det ingen som spiller bare for seg selv, og du gjør det i alle fall ikke når du spiller med kapteinsbindet.

PS! Røa startet serien med å slå Amazon Grimstad 3-2. VIF-Røa tirsdag kl. 19.00 i Vallhall.