Pål Haugen Lillefosse (18) har 5,57 i stav som personlig rekord. Til neste år er planen å nå 10–15 centimeter høyere. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, Bildbyrån

To egenskaper gjør Pål fra Fana til et av landets største idrettstalenter

KOMMENTAR: Stavhopper Pål Haugen Lillefosse (18) løper 100 meter på 10,55. Han er «the next big thing», skriver Anders Pamer.

Publisert:

Skrekken ødelegger for mange. Frykten for staven kan lamme dem, de skjelver i hendene, de orker bare ikke mer, ikke tale om at de tør å tøye staven igjen.

Hvert år slutter mange stavsprangere verden over. De orker det ikke mer. Det er for skremmende. Det kan ramme hvem som helst. Det kan føre til pauser fra konkurranser eller permanent stopp i karrieren.

Stav-angst er en formidabel og helt reell motstander. Det vet alle stavhoppere.

Det er her Pål Haugen Lillefosse fra Fana har ett av sine konkurransefortrinn.

Han er iskald.

Kameraten og treningspartneren Eirik Dolve, derimot, han har kjent på det. Han har fått skjelven i perioder. Og treneren Bjørn Åge Herdlevær – han måtte selv gi seg på grunn av skrekken. For hvis man ikke tør å gi 100 prosent i stavsprang, da blir det farligere.

Da kan man egentlig bare glemme det.

SKREMMENDE: Noen stavsprangere slutter, eller går over til andre disipliner, fordi øvelsen rett og slett blir for skremmende. Pål Haugen Foto: Rune Sævig (arkiv)

Men Lillefosse kjenner ingen skrekk. Han har tre knekte staver på samvittigheten. Det var leit. Men ikke noe mer. Han har beholdt motet. Det som gjør at han fortsatt våger å legge hodet bakover mot bakken, strekke beina mot skyene – og stole på staven.

Det motet bidro til at han som 13-åring satte verdensrekord. Den rekorden står fortsatt. Lillefosse hoppet 4,65 i stav som glattkinnet skoleelev. Siden har han holdt seg i verdenstoppen hvert eneste år. Hvert år har den personlige rekorden blitt forbedret.

Nå står den på 5,57. Planen er å passere 5,60, kanskje 5,65 i år. Ytterligere ti-femten centimeter neste år. For ja, det finnes en plan. Et skjema, rettere sagt. Trener Herdlevær kan lese av de såkalte arbeidskravene fra tidligere utøvere. Hvor raske er de? Hvor sterke er de i hvilke øvelser?

Slik vet han med noenlunde sikkerhet hva Lillefosse har inne av høyder, hva som må forbedres for å flytte listen ytterligere oppover. Det høres sprøtt ut, men alt tilsier at Lillefosse skal nå verdenstoppen som voksen utøver.

Mangelen på frykt er nevnt. Den neste egenskapen som gjør Lillefosse unik, er farten. I fjor løp han 100 meter på 10,55. Uten særlig sprinttrening. Høyere fart gir høyere potensial. Derfor tror Herdlevær og Lillefosse begge at drømmegrensen kan være innen rekkevidde på litt sikt.

24 mennesker er medlem av «seksmetersklubben». Er man medlem, er man automatisk kandidat til å vinne alt av internasjonale mesterskap.

TRENING: 18-åringen Lillefosse har vært noe skadeplaget hittil i karrieren. Sammen med trener Bjørn Åge Herdlevær jobber han systematisk for å minimere risikoen for skader. Foto: Ørjan Deisz

Når BT treffer Lillefosse og Herdlevær, er det derimot ingenting som peker mot at 18-åringen er i stand til å svinge seg over slike høyder. Farten, som gjør at han kan holde høyere på staven og gir ham potensial til å bli en verdensklasseutøver – den gir ham også en ulempe.

Han er utsatt for strekkskader. Forrige helg nappet det til i muskelen på baksiden av låret. Derfor røk torsdagens Bislett Games.

I fjor ble deler av sesongen ødelagt. Da pådro han seg en strekkskade i venstre lår. Han fikk blindtarmbetennelse. Den nye strekkskaden kom på maksimalt uheldig tidspunkt, det setter sommerens U20-EM i fare – ja, skaden kan ødelegge det meste av utendørssesongen.

Det er nettopp skadene som kan ødelegge for Lillefosse. Men spør man seg for, lytter man til dem som har oversikt og erfaring innenfor bergensk idrett – da finnes det knapt større talenter enn den fryktløse og lynraske 18-åringen fra Fana.

Han er «the next big thing». Så lenge kroppen holder. Og frykten holder seg unna.

Publisert: