1. mars 2020 kjørte Anita Yvonne Stenberg inn til bronse under poengrittet i VM. To dager tidligere hadde hun blitt nummer ni i OL-øvelsen omnium og Stenberg virket til å være i god rute inn mot OL.
Så slo coronapandemien til og siden har det knapt blitt noen konkurranser for banesyklisten. Siden midten av september i fjor har hun kun konkurrert tre ganger, med en tredje- og femteplass i generalprøven i franske Le Mans 11. juli.
– Jeg hadde bruk for en lengre treningsperiode, så for min del har det vært et godt utbytte. Jeg merker at jeg mangler konkurranseerfaringen. Det å bevege seg i et stort felt og kjenne på formen til de andre. Det blir det mest nervepirrende inn mot OL, sier Stenberg til VG.
I Tokyo blir Stenberg den første norske deltakeren i banesykling siden May Britt Våland i Atalanta i 1996.
Etter et par konkurranser i starten av september i fjor, har hun nærmest bodd fast på Mallorca for å forberede seg best mulig.
– Jeg var her i julen og på nyttår. Jeg har kun vært i Norge for å hente tøy og for å få vaksine, sier Stenberg-
Selv anslår hun at hun har vært hjemme i Norge i ti dager i løpet av de siste ti månedene.
– Det er mye trening og den største utfordringen er at jeg har en annen døgnrytme enn spanjoler generelt, sier hun med et smil, og og legger til at hun har gode ørepropper for å blokke ut lyden fra naboene.
I Norge er treningsforholdene for banesyklister helt annerledes enn hva Stenberg er vant til fra Danmark og Mallorca. Først senere i år åpner Sola Arena, som blir Norges første permanente innendørsvelodrom.
Banesykkelmiljøet i Norge er av den grunn ikke stort, og Stenberg er eneste utøver på internasjonalt nivå.
– Det er jo utfordrende. Det krever at man har en lidenskap for det. Jeg har ingen lagvenner eller lagvenninner, og ingen jeg kan stole på eller trene med. Den eneste jeg kan stolte på er treneren min, Kenneth Berner. Du må ha lidenskapen.
– Du må gjøre all jobben og alt grunnarbeidet selv. Det er noe man skal ha lyst til, men jeg håper det en dag skal komme et større landslag. Det ser koselig ut å ha noen man kan dele noe med, sier Stenberg, som samtidig påpeker at det også kan medføre større usikkerhet inn mot uttak.
På Mallorca har hun også mye selskap av det irske landslaget, som var med da hun kjørte NM - som eneste deltaker - på den spanske øyen tidligere i år.
Selv om det nå er flere velodromer på vei opp i Norge, ønsker hun at det skal være et visst banemiljø i Norge før hun eventuelt flytter hjem.
Det blir uansett i god tid etter OL.
– Jeg har jo et mål om topp 10, men når jeg først er der, vil jeg gjøre alt for å kjempe om medalje. Alt kan skje og jeg drar dit med et åpent sinn. Jeg vil sykle hvert løp som om det er det siste, sier Stenberg.