Kort om saken:

  • Christian O’Sullivan er en av de viktigste spillerne på Norges VM-lag i håndball.

  • Fredag spiller Norge mot Algerie.

  • Kampen går klokken 20.30 på TV3/Viaplay.

Våren 2011: Daniel Birkelund og Mika Nurmi diskuterte spillere. De var hovedtrenere for det norske juniorlandslaget med spillere født i 1990/1991. Til sommeren var det junior-VM i Hellas. 16 spillere skulle få være med. Flere spillere var selvskrevne på laget.

Kent Robin Tønnessen? Check. Magnus Gullerud? Check.

Troppen begynte å fylle seg opp. Etterhvert stanset de på navnet til Christian O’Sullivan. 19-åringen på Bækkelaget.

De hadde allerede playmakerne Gøran Sørheim og Simen Strømberg på laget. Trengte de egentlig en tredje midtback?

– Jeg husker vi var veldig tydelig på at ville ha ham med. Men for oss var han rangert som nummer tre i den posisjonen. Han kom med fordi han var en fantastisk type og at han var veldig anvendelig. En potet, forteller Daniel Birkelund ti år senere.

Slik kom O’Sullivan seg til junior-VM den gang. I Hellas startet han ingen av kampene.

2010: Lagbilde av LM90 (Juniorlandslaget for gutter født 1990/1991) fra februar 2010. Christian O’Sullivan (nederst til høyre) hadde da akkurat kommet med på laget. Tidligere juniorlandslagstrener Daniel Birkelund er oppe til høyre. Foto: Norges Håndballforbund

– Ikke misforstå meg. Christian var god som var på det landslaget. Men om noen hadde sagt til meg den gang at han skulle være den som fikk en av de beste karrierene og skulle bli en helt avgjørende brikke i Norges midtforsvar ... da hadde jeg nok sagt: «Nei. Det vet jeg ikke helt», sier Birkelund og utdyper:

– Han var god som var med, men han var langt fra best på det laget.

Nå har O’Sullivan vært en av Norges viktigste brikker i flere år. Hva har han gjort som var så riktig?

Mener landslagsdebuten var flaks

O’Sullivan selv husker juniormesterskapet i Hellas godt. Selv om han for det meste måtte spille venstrekant de gangene han fikk muligheten og ikke midtback.

– Jeg syntes bare det var veldig gøy å få være med, og jeg satte pris på å bli tatt ut, sier han.

I Bækkelaget fikk han mer og mer tillit. Det førte til at han bare ett år etter mesterskapet i Hellas fikk sin A-landslagsdebut.

– Det var egentlig bare flaks. Anders Røe brakk nesen en kamp. Jeg skulle egentlig bare være med som reserve. Så fikk jeg debuten min mot Sverige dagen etter. Ting går fort i håndball, sier han med et smil om munnen.

2012: Bækkelaget klare for juniorfinalene for både jenter og gutter i håndball-NM. Christian O’Sullivan og Kristine Breistøl er begge blitt A-landslagsspillere. Foto: Sol Kristiansen
2013: Christian O’Sullivan fikk sin landslagsdebut i 2012. Egentlig skulle han ikke spille kampen, men en skade ga plass til ham. Den sjansen tok han vare på og scoret tre mål. Nå har han spilt 128 kamper og scoret 203 mål for Norge. Her er han avbildet i en landskamp mot Sverige i 2013. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB

Spilleren som har fått mest ut av talentet

Men der unge spillere som Eivind Tangen fikk landslagets daværende stjerne Kristian Kjelling til å måpe av begeistring, var han ikke like overbevist over den nye 20-åringen.

– På første samlingen tenkte jeg ikke at «det der, det blir en av de viktigste spillerne på laget». Han er ikke to meter høy. Han skyter ikke steinhardt. Han har ikke det sinnssyke trykket, sier Kjelling om O’Sullivan.

Derfor er han mektig imponert over hvor god O’Sullivan faktisk er blitt.

– Det er en av spillerne som har fått mest ut av talentet sitt, om du kan si det på en rar måte. Genetikken får man ikke gjort noe med, men man kan optimalisere den best mulig. Det gjør O’Sullivan i særklasse. Derfor ser du i dag et produkt av ekstremt nitid jobbing, mener Kjelling.

At O’Sullivan er en av spillerne som har fått mest ut av råtalentet som ligger i bunn, er noe tidligere juniorlandslagstrener Birkelund er helt enig i.

– Det er en god påminnelse for oss trenere hvor lite kompetente vi er til å gjøre vurderingene om hvem som kommer til å gå hele veien til slutt selv når spillerne er 20–21 år.

1 / 4
Jan Tomas Espedal
2009: Christian O’Sullivan (nede til høyre) er med da Bækkelaget og Nordstrands håndballherrer presenterer seg under ett lag. De andre på bildet: Bernhard Naglestad (nede t.v.), Emil Midtbø Sundal (bak f.v.), Kenneth Grüner Johansen, Jakob Heian Ringdal, Anders Tverdal og Henrik Eriksen.

Å ikke være best gir også utvikling

Nettopp derfor håper både Birkelund og Kjelling at unge spillere i dag lar seg inspirere av O’Sullivans vei mot toppen av internasjonal håndball.

– Hans fortelling er veldig mye mer relevant for mange av de unge ambisiøse spillerne enn for eksempel fortellingen om Sander Sagosen. Sånne som Sander kommer bare en sjelden gang, sier Birkelund.

– At han var bra, men ikke best, er det noe av grunnen til at han er blitt så god?

– Ja, der tror jeg det ligger noe. Jeg skal ikke snakke på hans vegne, men han har aldri kunnet ta noe for gitt. Jeg kan se for meg at han alltid har følt at han har måttet bevise litt ekstra, sier Birkelund.

O’Sullivans mor, og også tidligere landslagsspiller i håndball, Sissel Bleivik husker godt da sønnen ble kalt opp til juniorlandslaget for første gang.

Hard jobbing, tålmodighet og litt flaks har ført Christian O’Sullivan til toppen av internasjonal håndball. Her under kampen mot Portugal onsdag. Foto: Anne-Christine Poujoulat / POOL / AFP

Han er en tålmodig sjel og har vært god til å ta sjansene når noen har gitt ham dem

Sissel Bleivik, Christian O'Sullivans mor

– Da fikk han tilbakemelding om at det var et stykke opp. Jeg tror ikke han tenkte mye mer på det, men brukte tid og jobbet langsiktig. Så kom han ikke med før det siste halvannet året. Vi har tro på at han da ikke rakk å bli «lei», sier hun og utdyper:

– Han er en tålmodig sjel og har vært god til å ta sjansene når noen har gitt ham dem.

Når O’Sullivan får høre Birkelund og morens betraktninger, nikker han anerkjennende.

– Jeg har vært overbevist om at det å ha stolthet i å trene godt og hardt gir gode resultater på sikt. At jeg ikke var en fantastisk håndballspiller da jeg var 18, stemmer nok bra. Men målet var etterhvert å bli proffspiller. Jeg fikk inn gode rutiner fra jeg var ung og har hatt mange gode trenere. Så det er mange som skal takkes for at jeg sitter her i dag, sier han fra Egypt.

2013: I moderklubben Bækkelaget fikk O’Sullivan mye tillit. Det la grunnlaget for å kunne utvikle seg videre. Etterhvert gikk turen til svenske Kristianstad og videre til tyske Magdeburg. I dag er han kaptein i den tyske klubben. Foto: Anette Karlsen / NTB

Den usynlige jobben

I dag er O’Sullivan et av de første navnene på blokken når landslagssjef Christian Berge skal sette opp laget sitt.

Akkurat hvor viktig han er for landslaget både offensivt og defensivt, fikk Norge erfare da Norge tapte åpningskampen i VM mot Frankrike. Da var O’Sullivan igjen på hotellet med magesmerter.

– Han har vært en del av «limet» i spillet vårt i lang tid, sa landslagskamerat Harald Reinkind om savnet av O’Sullivan.

Med O’Sullivan tilbake på banen, har Norge vunnet resten av VM-kampene. Likevel er det ikke ham som får de største overskriftene.

– Det folk får se, er verdien av uegoistiske, oppofrende, spillere. Han gjør den usynlige jobben. Du kan ikke bare ha avsluttere. Han er en motor som driver tempoet i laget. Så har han en håndball-IQ som ikke er så lett å se. Han bruker veldig mye tid på forberedelser. Da utvikles den, beskriver Kjelling.

Når mor Sissel hører Kjellings beskrivelse av sønnen som en eksepsjonell lagspiller som gjør den usynlige jobben, svarer hun raskt bekreftende:

– Han har alltid vært sånn. Da er det også litt vanskelig å synes. Han syns det er artigere å være nest sist på ballen. Han liker ikke å påta seg den «dunkerollen».

Det er som regel landslagskamerat Sander Sagosen som stjeler overskriftene på det norske landslaget. Men i landslagssjef Christian Berges mannskap, har O’Sullivan blitt en nærmest like viktig brikke for at laget som helhet skal fungere. Foto: Vidar Ruud, NTB

Den «lille» forsvarsgiganten

På strømpelesten måler Oslo-gutten 190 centimeter. I håndballsammenheng er det regnet for å være relativt lite. Derfor er det som imponerer Birkelund mest at O’Sullivan er en av de viktigste norske forsvarsspillerne.

– Å stå i en treer bak og være, relativt sett, så lav. Det går bare ikke. Det er egentlig helt imot alle eksperters meninger som skal ha greie på dette.

Nettopp derfor mener han at 29-åringen er en helt unik spiller i håndballverdenen.

– Det finnes andre playmakere som er lave i det offensive spillet. Men jeg kommer ikke på noen som kombinerer det med å også være forsvarssjef sentralt, sier han.

Det vil Norge også trenge i de to gjenstående kampene i hovedrunden mot Algerie og Island (søndag). Kun seier er godt nok. For at kvartfinaledrømmen skal bli virkelighet, er Norge også mest sannsynlig avhengig av at Frankrike slår Portugal søndag.

– Vi får gjøre jobben vår, så får vi håpe at resultatene går veien, sier O’Sullivan.