I England satses det voldsomme summer på kvinne- og jentefotballen. Skal Isabell Herlovsen og Norge nå langt i fremtidige mesterskap, må det investeres også her hjemme. Terje Bendiksby, NTB scanpix

De store fotballnasjonene øker avstanden: – Nå gjelder det for Norge å være med på bølgen

En revolusjon i kvinnefotballen er allerede i gang flere steder i Europa. Nå må Norge ta grep for å henge med.

Fotball-VM i Frankrike anses for å være det store gjennombruddet for kvinnefotballen internasjonalt. Nesten 900.000 her hjemme så Norge ryke ut mot England.

12 millioner franskmenn så sitt landslag slå ut Brasil i åttendedelsfinalen, et høyere tall enn da herrene slo Island i kvartfinalen under EM på hjemmebane i 2016.

Norges Fotballforbund (NFF) ønsker nå å få til en søknad om et nordisk fotball-VM i 2027. Om Norge får VM på hjemmebane, er sannsynligheten stor for at landslaget ikke når like langt som de gjorde i Frankrike. For forskjellene i Europa øker.

I England investerer Det engelske fotballforbundet (FA) 1,2 milliarder kroner på kvinne- og jentesiden over de neste seks årene.

Les også

VM-stjernene lever i en ny verden. Det betyr ikke at norsk kvinnefotball kan friskmeldes.

Lise Klaveness, elitedirektør i NFF, håper at investorer her hjemme er i ferd med å få opp øynene for potensialet som ligger i å satse på kvinnefotballen.

– Vi er avhengig av pengene. Det jobbes godt sportslig, både internt i NFF og i klubbene, men vi trenger investeringer om vi skal ta det store steget. Nå gjelder det for Norge å være med på bølgen. Jeg håper og tror det skjer.

Vil ha Champions League til Norge

Klaveness røper også at det ikke bare jobbes med en VM-søknad.

– Vi har meldt vår interesse for kvinnenes Champions League-finale i 2023, og vi vurderer å søke om å få denne til Norge. Det ville vært fantastisk å få en internasjonal klubbkamp til Norge og lage en skikkelig folkefest rundt denne.

Får NFF godkjent en søknad om Champions League-finale, kan kanskje Ada Hegerberg løfte trofeet på Ullevaal i 2023. BERNADETT SZABO, REUTERS/NTB scanpix

FIFA ønsker å doble antall kvinnelige fotballspillere fra 30 til 60 millioner innen 2026. Skal de norske toppklubbene ha en sjanse til å henge med i utviklingen, må de beste lagene få bedre kår.

Mener det ikke er nok å kutte lag

På forbundstinget i mars vedtok NFF å kutte antall lag i Toppserien og 1. divisjon fra 12 til ti fra 2020. Nylig gikk også NFF og Toppfotball kvinner sammen om å gi midler til å ansette en utviklingssjef i 12 av klubbene.

Toppklubbene er nødt til å få et strategisk tak på utviklingen hvis de skal få et skikkelig løft, mener Klaveness.

– Kvinnefotballen har virkelig vært mye oppe til diskusjon hos NFF. 1. divisjon har ikke vært et godt nok mellomtrinn for å utvikle toppspillere. Det er med på å gjøre at vi sakker akterut på kvinnesiden. Men en redusering i antall lag er bare én av mange ting som må gjøres. Det må skje en helhetlig satsing.

Til tross for landslagets prestasjon i VM mener hun det kan bli vanskelig å gjenta lignende plasseringer fremover.

– Den viktigste grunnen til dét, er at det har skjedd en eksplosiv utvikling i flere ligaer internasjonalt. Med strukturene vi har i dag, vil vi neppe komme til kvartfinalen eller være med i toppen i fremtiden. Jeg er optimist, men det må gjøres et løft. Konkurransen er en helt annen nå. Vi vil gjøre det på den norske måten, men det må investeres. Gapet kan ikke bli for stort.

Les også

For to år siden kom NRK-Klaveness med sterk kritikk av Sjögren. Nå er NFF-Klaveness full av lovord.

MÅ SATSES: Lise Klaveness mener det er nødt til å gjøres investeringer i kvinnefotballen om Norge skal kunne henge med i det internasjonale toppsjiktet fremover. Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Positiv til klubbsammenslåing

En annen problemstilling er om store, veletablerte klubber som Rosenborg og Brann, burde opprette kvinnelag. Dét tror Klaveness kan være en god idé.

– Sånn jeg vurderer landskapet, ville det vært en fordel. Mange av kvinneklubbene har ikke bredden i troppen til en robust satsing over tid. De store klubbene er mer enn herreklubber – de er knyttet til lokalsamfunnet. Jeg tror det er vinn-vinn for både herre- og kvinnesiden.

– En drakt symboliserer sted og tilhørighet mye mer enn mennene som spiller der. Nå er herreklubbene i posisjon til å gjøre det. Det vil først og fremst kreve mot til å tenke nytt og strategisk. Det er ikke tvil om at det er neste steg og et nødvendig steg. Det skjer mange steder i utlandet, og vi henger etter, sier Klaveness.

Hun peker også på at det er utfordrende å tiltrekke seg god kompetanse når det skjer i konkurranse med herreklubbene.

Trondheims-Ørn kan bli Rosenborg

I Trondheim er det allerede inngått et samarbeid der Rosenborg gir Trondheims-Ørn penger til å styrke den sportslige kompetansen samt stiller med kompetanse til marked- og ledelse.

Daglig leder i Trondheims-Ørn, Torgrim Olsen, mener et kvinnelag hos Rosenborg slett ikke er uaktuelt.

– Det er i en modningsprosess. Nå er vi midt i avtaleperioden med Rosenborg, der intensjonen er å nærme seg hverandre. Så får vi se om Ørn kan spille i svart og hvitt på et tidspunkt. Mye skal på plass før det skjer, men det trenger ikke være så langt unna.

Han trekker frem LSK-modellen som en mulig løsning, der LSK Kvinner deler lokaler og fasiliteter med herrelaget til Lillestrøm, men likevel er en egen organisasjon.

– Kanskje et tettere samarbeid med Rosenborg vil være fornuftig. LSK Kvinner har hatt sportslig suksess, men det har kommet veldig lite synergier ut av det.

Usikre på sammenslåing i Bergen

I Bergen er Sandviken og Arna-Bjørnar godt etablerte i Toppserien. Det finnes ingen formell samarbeidsavtale med Brann, men ingen av de tre klubbene ser bort fra at det kan bli veien å gå.

– Det er viktig at begge klubbene må kunne nyte godt av et samarbeid. Det har vært en del forsøk i Norge med litt ymse erfaringer. Men det er en mulighet som absolutt kan være interessant, sier Siv Lekven, styreleder i Arna-Bjørnars kvinnestyre.

Brann-sjef Vibeke Johannesen mener det er viktig at de store bergensklubbene støtter hverandre. Hun er usikker på om en sammenslåing er veien å gå. Marita Aarekol

Daglig leder i Brann, Vibeke Johannesen, mener det er viktig at et eventuelt samarbeid ikke går utover det de to toppserieklubbene har bygget opp.

– Selv om vi ikke har et formelt samarbeid, hjelper vi hverandre både kommersielt og sportslig. Problemstillingen er sammensatt. Det er ulike situasjoner i ulike regioner. Sandviken og Arna-Bjørnar utvikler landslagsspillere og gjør det bra sportslig. Jeg tror det er mer lønnsomt med et samarbeid der vi fokuserer på å løfte hverandre, sier hun.

Sandviken mener også at det viktigste er at klubbene har et godt samarbeid.

– Vi har en god dialog med Brann på flere plan. Det er vanskelig å si hva den umiddelbare effekten ved en sammenslåing ville vært. I Norge finnes det flere ulike modeller. Det er viktig å finne ut hva som gagner begge best, sier daglig leder i Sandviken, Madeleine Giske.