– Det er lettelsen som bare slipper ut av kroppen når jeg endelig kan la følelsene ta overhånd. Det kribler i hele kroppen. Det blir så mye følelser at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med de. Da blir det tårer og alt. Det holdt akkurat til bronse, så det er stort for meg, sier Lægreid etter VM-bronsen på sprinten i Oberhof.

I pressesonen, etter å ha sikret karrierens tredje individuelle VM-medalje, med bronse på lørdagens sprint, rant tårene.

– Det er VM, det er noe eget. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, det betyr bare mye for meg, forteller Lægreid.

25-åringen fra Bærum bommet på det siste skuddet på den siste skytingen og gikk inn til en foreløpig annenplass, bak suverene Johannes Thingnes Bø som startet først og var best til slutt.

Med feilfri skyting og raskere tempo i sporet tok etter hvert storebror Tarjei Bø over sølvplassen og skjøv Lægreid ned til bronseplass. Ikke lenge etter, på sent startnummer, meldte lagkamerat Johannes Dale seg på i kampen om edelt metall. Der ligger noe av forklaringen på hvorfor det ble så følsomt for 25-åringen.

– Det er kanskje at det er så nervepirrende å måtte stå der, spesielt når en god kompis av meg, Johannes Dale, som jeg unner alt godt, er den som kanskje kunne ta fra meg bronsen, forteller Lægreid og fortsetter:

– Så klarer jeg akkurat å ha ham bak meg, så bare kribler det. Det er bare helt sykt. Det blir litt sånn dramatikk som man må forholde seg til. Det er ekstra spennende og nervepirrende. Da kommer følelsene.

Til slutt måtte Dale ta til takke med den ikke fullt så sure fjerdeplassen, 3,7 sekunder bak lagkamerat Lægreid.

– Det er veldig deilig, en liten lettelse faktiske. Jeg var veldig nervøs for i dag, plutselig kom nervene. Men at jeg setter sammen et så bra løp, det er veldig bra, sier Dale til VG.

Da Lægreid så differansen og skjønte at bronsen var sikret, kom «alt» på en gang.

– Det er som å bygge en innvendig mental mur rundt følelsene sine. Det er en demning, kan du si. Når medaljen endelig var der, så brast demningen og da kom alt på en gang. Det var følelsesladd, det var det, konstaterer Lægreid.

Opp til Thingnes Bø og gullet på sprinten var det til slutt 39,9 sekunder som skilte. Opp til Tarjei Bø og sølvet skilte det 25,1 sekunder.