«Først tar han beina dine, så tar han sjelen din.»
Det er noen år siden den tidligere stjernen Andy Roddick ytret de berømte ordene om Novak Djokovic. Flere har ment at de er en passende beskrivelse av hvordan det føles å møte mannen som søndag ble tidenes mestvinnende herrespiller.
Casper Ruud forlater imidlertid Paris både med bein, sjel og ære etter nok en finale.
Men ikke med Coupe des Mousquetaires, som French Open-pokalen heter. Jakten på den første Grand Slam-tittelen fortsetter.
Likevel reiser Ruud hjem med noe svært viktig.
– Kanskje den viktigste finalen
Det føles fjernt nå, men Ruud kom til storturneringen som en kritisert mann, selv om resultatene viste at denne sesongen ikke har vært noe særlig dårligere enn fjorårets.
Nok en finale i Paris ga kritikerne en på tygga. Nå har han spilt tre av de fem siste Grand Slam-finalene:
Fjorårets French Open-finale: Ruud ga tapt etter tre sett mot barndomsidolet Rafael Nadal. Få forventet noe annet mot den legendariske gruskongen.
US Open-finalen mot supertalentet Carlos Alcaraz. Vinneren ville bli verdensener. Ruud tok ett sett, men spanjolen ble for sterk.
Søndag kunne han hindre Novak Djokovic i å bli tidenes mestvinnende herrespiller. Ruud ga ham knallhard kamp i sett én, som gikk til tiebreak. Der var Djokovic overlegen. Resten av dagen var han ustoppelig på vei til sin 23. Grand Slam-tittel.
– Jeg tror kanskje dette er den viktigste finalen jeg har nådd. Det var veldig kult den første gangen, men nå beviste jeg at det som skjedde i fjor, ikke var et éngangstilfelle, sa Ruud etter tapet.
Når han kommer tilbake neste år, vet folk at han er kapabel til å nå finalen nok en gang.
– Det planter nok litt respekt i motstandernes hode, og forhåpentlig kan jeg bygge videre på det. Jeg sikter mot å ta en Grand Slam-tittel en dag. Det er mitt største mål, min største drøm i karrieren og livet. Det har vært så nær, «close, but no cigar», så jeg vil fortsette å jobbe mot det.
Taklet presset
Verdensrankingen er viktig i tennis. Om du ligger høyt på den, får du også lavere rangerte motstandere, og dermed blir det i teorien lettere å komme langt i de store turneringene. Ruud tok solide byks oppover på listen etter fjorårets finaler.
Samtidig må man forsvare poengene man vant året før. For eksempel ville Ruud mistet flesteparten av de 1200 poengene han fikk for fjorårets French Open-finale, dersom han røk i første runde i år.
Den tanken har gnagd.
– Det er mange ting som kan være utfordrende mentalt i tennis. Det jeg har kjent mest på siste året, er en konstant tanke i bakhodet at når du gjør et godt resultat, har du bare 12 måneder før du skal forsvare det, sa Ruud til Aftenposten tidligere i French Open.
Han har med andre ord visst lenge hvor mye som lå i potten før turneringen. Slikt legger mye press på en 24-årings skuldre.
– I andre sporter kan du for eksempel få kontrakt med et lag i fire år. Da kan du ikke ta det med ro, for man vil jo prestere, men man har den sikkerheten i bakhånd. Jeg tror dette er et stressmoment for mange spillere, inkludert meg selv til tider, sa Ruud.
Men presset vant ikke. Med finaleplassen forsvarte Ruud alle de 1200 poengene.
Etter finalen spurte vi ham om han gledet seg over det, eller kom den irriterende tanken snikende allerede?
– Ett år kan være lenge. Nei, det er en lettelse og deilig følelse. Dette har virkelig hjulpet med å snu året mitt med tanke på ranking og hva som skjer videre.
En lettelse
Han kikket stadig opp på støtteapparatet sitt under finalen mot Djokovic. Serberen hadde mange fans på plass, men publikum gjorde også sitt for å oppmuntre Ruud i den klamme Paris-luften.
De måtte imidlertid se kampen gå feil vei, sett med norske øyne. Da Ruud hilste på den franske tennishelten Yannick Noah på podiet, var det annenplasstrofeet han mottok.
Man kommer likevel ikke unna at det skinnende sølvfatet nok en gang er noe å bygge videre på.
– Jeg og hele teamet er veldig fornøyde og lettet etter denne uken, sa Ruud.
Han ble hyllet av Novak Djokovic.
– Casper fortjener suksessen sin. Han er én av de mest stabile spillerne vi har hatt de siste fem årene. Ja, det er kjipt for ham å tape sin tredje Grand Slam-finale, men jeg er sikker på at det ikke er hans siste, sa Djokovic etter spørsmål fra VG.
Etter hvert skal Ruud i gang med spill på gress og en hektisk sommer, men først skal han ha noen dager fri hjemme i Norge.
I Paris viste han nok en gang at han hører hjemme i det beste selskapet. Og kanskje ligger hans dag i solen der fremme, et eller annet sted bak de grå skyene som tømte seg over Philippe-Chatrier-stadionet.