Det gynger på Lillestrøm-tribunene.

Kanarifuglene kan feire sommeren i tabelltoppen – og er med i europacupen.

Det er bare to og et halvt år siden alt var helsvart.

Hva skjedde med klubben som måtte låne penger for å betale regninger – men som før årets sesong tok seg råd til å selge toppscoreren?

«FUGLA» FØNIX

På en svart dag i desember 2019 rykket de ned etter en av tidenes dramaer i norsk fotball – med 5–5 sammenlagt og tap på bortemål i kvalikkampen mot Start.

LSK-spillerne fortvilte. Klubbikonet Frode Kippe var knust.

Så senere presenterte klubben et regnskap som viste tolv millioner kroner i minus.

Den samme høsten måtte LSK-styreleder Morten Kokkim i to banker før han fikk et lånetilsagn på fem millioner kroner. Kun til forbruk og ubetalte regninger.

Sportssjef Simon Mesfin så trenere komme og gå.

Sommeren 2022 kjemper nå «Fugla» fra Romerike om gull i Eliteserien. Men det kunne endt på en helt annen måte.

VG har fått innpass på Åråsen-gresset – hos nøkkelpersonene bak Kanarifuglenes vingeslag opp fra fotballens aske.

2020 skal bli et annerledes år. Også for Lillestrøm. Blant annet fordi klubben skal spille på serienivå to for første gang siden 1974. Fellestreningen på Vigernesjordet den siste dagen i juni er heller ikke etter normalen.

Det mangler én mann.

Med bare tre dager til den coronautsatte serieåpningen mot den knøttlille bydelsklubben Grorud er det fysisk og digital møtevirksomhet i kulissene.

Et av styremedlemmene er til stede på økten, men forlater den. I styret pågår en diskusjon der ikke alle er enige.

Regjerende seriemester Molde har lenge vist interesse for Sheriff Sinyan (23).

Nå er det «Deadline Day», og de byr på midtstopperen, som året før var tilbake etter en alvorlig kneskade som holdt ham ute i to år. Denne sesongen er han tiltenkt fast plass og en nøkkelrolle i Lillestrøm. Alt handler om å rykke opp igjen fra OBOS-ligaen.

– Folk mente vi skulle selge ham ut av landet. At han ville blomstre her og på et eller annet tidspunkt ville gå for mer, minnes styreleder Morten Kokkim i dag.

Det gjør det ikke enklere at det er nettopp Molde som er tilbyder. I nesten et tiår har de Røkke-rike romsdalingene plukket mange spillere fra Åråsen. Nå er de i beit for en midtstopper, og løsningen kan igjen ligge på Romerike.

Derfor starter Sheriff Sinyan arbeidsdagen med sportssjef Simon Mesfin og trener Geir Bakke. Da spilleren kommer til møtet, er han kjent med at styret er delt i to.

Det tilspisser seg da Sinyan uttrykker sitt ønske om å spille i Eliteserien. Som en del av nedrykket har han akkurat vært gjennom en lønnskutt på 25 prosent. I Molde vil økonomien være en helt annen – men Sinyan er også klar på at det først og fremst handlet om det sportslige.

Dermed står ledelsen overfor nok en vurdering i Lillestrøms interne dragkamp: I hvilken grad vil spilleren fungere om han må bli mot sin vilje?

Styret må konkludere:

– Noen vil mene at de som presser på, skal man iallfall holde igjen. Men det er heller ikke det smarteste, tror Morten Kokkim to år senere.

Han understreker at selv om de i styret ikke var enige, ble de enige. Det handlet litt om at prisen økte underveis i forhandlingene.

Derfor kommer aldri Sinyan på treningen denne dagen. Han haster i stedet til Gardermoen for å rekke et fly – og for å skifte klubbidentitet.

– Vi var uenige, ja. Jeg hadde lyst til å dra. Jeg hadde mange fine år i Lillestrøm og er glad i LSK, men det var sjansen min for å gjenreise karrieren, begrunner Sheriff Sinyan i dag.

– Lillestrøm hadde gjort opp en mening uten å snakke med meg. Jeg stusset litt på det. Det ga jeg beskjed om. Det kunne vært løst på en roligere måte.

Enden ble god for alle. I dag beskriver sportssjef Simon Mesfin salget som det vanskeligste, men viktigste Lillestrøm har gjort siden han for fem år siden overtok lederstillingen i klubben. De nesten 4,5 millionene i inntekt fra Molde skulle for avgjørende betydning for de kommende grepene i gjenreisningen av LSK.

Mye handler om hva Sinyan selv signaliserte til klubben – at denne muligheten ville han ha. Styreleder Kokkim sier «det ikke hadde vært opplagt» at de hadde solgt ham om det hensynet til spilleren ikke eksisterte.

Simon Mesfin sier han så for seg at det ville bli vanskelig å holde Sinyan igjen.

Trener Geir Bakke svarer slik på om de hadde solgt om spilleren hadde stilt seg likegyldig til å reise videre eller å bli værende:

– Nei. Det hadde vi ikke.

2017 var et år godt over snittet for Lillestrøm Sportsklubb. Rett nok hadde de blitt nummer 12, omtrent som vanlig, de hadde brukt de siste serierundene på å greie plassen igjen, akkurat som vanlig.

Men de brukte eget 100-årsjubileum til å vinne cupfinalen, og det at den spillende klubblegenden Frode Kippe på nesten 40 år, influensaherjet i kroppen og bandasjert på hodet, scoret seiersmålet på dødball foran egne og ekstatiske fans på Ullevaal stadion, var den perfekte regi på en gulsvart fortelling.

Det første trofeet på ti år var sikret for klubben som ellers hadde spilt finaler mot nedrykk og kreditorer de siste sesongene. På seiersfesten ble det nakendanset med kongepokalen – anført av Aleksander Melgalvis.

Akkurat da enkelte våger å tenke at LSK kan utfordre de største klubbene igjen, kommer et nytt hefte som skal ha stor betydning for tankegangen på Åråsen.

Begrepet akademiklassifiseringsrapporten er det lengste vi har sett i norsk fotball siden Flo-pasningen, og den handler om hvordan toppklubbene prioriterer og leverer på talentarbeid og spillerutvikling.

VG avslører hvordan karakterbøkene ser ut. Ti dager etter cupmesterskapet våkner LSK fra bakrusen – til stryk i de fleste fag.

Det var på tide å kle på seg igjen.

– Vi kommer ikke unna å gå tilbake til 2017, innleder styreleder Morten Kokkim når han skal beskrive veien tilbake til norsktoppen for Lillestrøm.

Som LSK-supportere flest hegner han om nostalgien. Eiendomsadvokaten sykler rundt i Lillestrøms gater på en DBS Deluxe fra 1976 – året da klubblegenden Tom Lund spilte LSK til seriegullet, kun to år etter at de var på liganivå to.

Halvveis i år er det ikke helt ulikt. For å forstå 2022, må vi altså lese av 2017.

Dette året blir Morten Kokkim valgt av medlemmene til ny styreleder. Til lokalavisen Romerikes Blad sier han at det første han skulle gjøre, er å skaffe seg oversikt. Blant annet over «hvilke planer og mål klubben styrer etter», blir den ferske styrelederen sitert på.

Bare noen måneder senere overtar Simon Mesfin som sportssjef etter den gamle midtstopperkjempen Torgeir Bjarmann.

Det er ikke lenger gamle helter og høvdinger som styrer på Åråsen. Den nye lederduoen kjenner hverandre ikke fra før – og får smake på cupgullet.

Men når de så skal lete gjennom kontoret på Åråsen etter gamle strategier, finner de ingenting.

– Det var ikke med nedfelt noe planverk. Det satt i hodene på folk. Det hadde blitt drevet en toppklubb i hundre år, så det var drevet bra, helt opplagt. Men plasseringene tilsa at vi kunne drevet bedre, sier Kokkim.

– Bør det være normalt for en toppklubb i 2017 å ha en slags strategi å styre etter?

– Jeg håper de fleste klubber har sportsplaner. Det er mulig det var noe i skuffene der, men jeg så ikke det, humrer han.

Kokkim var selv «pappatrener» for et jentelag i klubbens ungdomsavdeling, og mente de gjorde som alle de andre: Drev en klubb i klubben.

– Det førte til at vi hadde mange gode lag og mange gode trenere. Men det førte ikke til at vi fikk spillere opp til A-laget. Det var mest tilfeldig, vurderer Kokkim i dag.

Med sin lange fartstid i Lillestrøm-systemet og norsk fotball hadde sportssjef Mesfin sett hvordan Strømsgodset gikk fra å være nedrykkskandidat til å bli seriemester og utvikle spillere som Martin Ødegaard.

Han så at Moldes overgangsstrategi var å hente stadig unge norske spillere og solgte dem videre med god fortjeneste.

Og Bodø/Glimt – før de virkelig ble gode – prioriterte å gi unge, egenutviklede spillere stadige drypp av spilletid i Eliteserien.

Derfor ble det nedfelt et krav til Lillestrøms trener at 2000 spilleminutter hver ligasesong skulle gå til spillere mellom 17 og 21 år.

– I stor grad hadde vi tidligere brukt informasjonen som var nærliggende. Slik var klubben blitt drevet frem til planen ble laget – uten at jeg skal kritisere det som er blitt gjort tidligere. I ti-tolv år var det et vanvittig trøkk for klubben på kortsiktighet og holde hodet over vannet, både sportslig og økonomisk, sier Mesfin.

I 2018 finner han ut at Toni Ordinas, tidligere akademisjef og eliteserietrener i Stabæk, kan være mulig å lokke til Romerike.

Det blir det mest markante grepet Lillestrøm foretar seg i talentsatsingen – som igjen fører til flere endringer.

– Ordinas fikk mer eller mindre fritt spillerom til å velge sine folk, så der er det bare nye trenere nå. Det er klart, noen ble litt grinete og ikke fornøyde med det, men det måtte vi bare gjøre, fastslår styreleder Kokkim.

– Med et planverk i bunnen skulle vi få en strategi på hva vi skulle gjøre, hvordan vi skulle gjøre det, og hvordan vi skulle organisere oss. Så måtte vi ansette rett folk i riktige roller, beskriver Mesfin.

Bare i 2018 og 2019 jobbet han med tre A-lagstrenere: Arne Erlandsen, Jörgen Lennartsson og Tom Nordlie. To av dem ble sparket, den siste fikk ikke fortsette etter dramatiske nedrykket.

Det var på tide å jakte noe nytt og langsiktig. En som det egentlig ikke skulle være mulig å huke tak i.

Slik Lillestrøm fremsto i årevis frem til 2019-nedrykket – på kanten av eliteseriestupet hvert eneste år – hadde Geir Bakke fra Rælingen aldri ønsket å dra til LSK. Han hadde råsterk posisjon som trener i langt mer veldrevne Sarpsborg.

Bakke beskriver hva resten av Fotball-Norge så da de kikket på klubben fra Romerike:

– De begynte å snakke om LSK på den måten at de var fire eller seks poeng i sesongen og ble sett på som en grå mus, et irriterende lag å spille mot. Da tenkte jeg at dét har ikke LSK fortjent.

Men han orket ikke tanken på en «kronerulling» for å greie plassen hvert år.

– Det var ikke nok tyngde i det sportslige innholdet rundt laget, og heller ikke nok tyngde til å kunne gå inn og forbedre potensialet. At de tok turen ned og fikk trukket pusten litt – da så jeg bare muligheter, sier Bakke om oppholdet i Obos-ligaen.

Han koblet på sin gamle venn Petter Myhre som trenerkompanjong i den nye Lillestrøm-jobben. Men sesongstarten bød på gråværsdager for den gamle Strømmen-duoen.

Lillestrøm hadde vært blakke, skrøpelige og hatt mannen med fotballjåen på fast plass inne i garderoben. Spillergruppen var preget. Nesten halve stallen var uerfaren.

Dette var før de avgjørende millionene kom inn for salget av Sheriff Sinyan, så da klubben eksempelvis kunne tenke seg å hente en signalspiller som Kristoffer Tokstad fra Strømsgodset, hadde de ikke råd.

Ti kamper inn i sesongen tar styreleder Kokkim en skjermdump av tabellen på mobilen. Han regner ikke lenger med å rykke direkte opp.

Omtrent på samme tidspunkt slutter sportssjef Simon Mesfin med noe han har gjort på styremøtene i årevis når de går gjennom sportslig status for A-laget: Å vise frem tabellen.

Det gjør ikke LSK-sjefen i dag heller, to år etter, selv om den er betydelig penere å se på nå.

– Det var litt for å skru til at vi skal følger strategien og planen. Det er det vi måler etter. Så skal vi prate om det vi kan gjøre noe med: Baneforhold, fasiliteter, teknologi, målinger på bruken av unge spillere, hvordan organisasjonen fungerer og hva vi trenger av kompetanse, forklarer han.

Ikke alle er like tålmodige. Etter bare 2–2 mot Jerv sommeren 2020 blir Lillestrøm-bussen ved tilbakekomsten til Åråsen møtt av det Geir Bakke omtaler som «noen skrullinger». Fansen vil fortelle spillerne hvor misfornøyde de er. LSK-treneren blir matt.

Men så får 180 supportere møte trenerduoen. På det arrangerte treffet går kommunikasjonen bedre, og Bakke prøver ut noe han ikke har gjort lignende av tidligere i trenerkarrieren.

Sammen med Petter Myhre forklarer han spill-ideer, prinsipper og hva de prøver å få til med laget.

De kjenner på et slags gehør fra salen. Det samme i klubbstyret.

I kampene etterlever Bakke og Myhre dessuten klubbens krav om spilletid til yngre og egenutviklede spillere, de minst 2000 minuttene, på en helt annen måte enn forgjengerne. I prosent tidobles spilletid fra året før. I 2022 høstes stadig rentene fra denne satsingen.

Nettopp derfor er Bakke ansatt på en femårskontrakt. Det er gjerne to år mer enn normalen for en nyansettelse av en trener i norsk toppfotball. Til sammenligning var Kjetil Knutsens første avtale i Bodø/Glimt på to år.

– Det er selvmotsigende å gi en trener toårskontrakt, når du samtidig sier at han skal være med på å utvikle spillere, laget og klubben, påpeker Simon Mesfin.

– Alle vil utvikle lokale, egne spillere, fordi det er gevinst i økonomi og omdømme, men ofte blir trenerne målt på det kortsiktige. Vi kan ikke bare snakke om det langsiktige. Vi må vise det også. Dette er min kjepphest.

Sett i ettertid kommer vendepunktet for Lillestrøm på et sted skapt for gode fotballopplevelser: Ekebergsletta.

I fjor scoret Thomas Lehne Olsen 26 mål i Eliteserien og fikk landslagsdebuten. I år har Alexander Sannes spilt for Gjerdrum i 4. divisjon.

Men i august 2020 mener trenerteamet at sannsynligheten for å slå KFUM Oslo er større med Sannes i angrepet. Lagkaptein Thomas Lehne Olsen er benket.

– Vi så helt jævlige ut en periode. Nervøse spillere. Thomas var i dårlig form. Vi lå under 0–1, klarte å snu det til 2–1 og vant denne kampen, husker Geir Bakke.

– Mange av disse ungguttene fikk en bratt læringskurve. Etterpå sa vi: «Nå må vi slutte å plage oss selv. Ikke bry oss om omgivelsene som snakker om opprykk. Nå er det hver treningsdag.» Vi hadde allerede snakket mye om det – nå måtte vi gjøre som vi var enige om.

Etter vrakingen kvikner Thomas Lehne Olsen til. Lillestrøm vinner kampene mot opprykksrivalene – og samtidig begynner de å bruke av små deler av pengene fra Sheriff Sinyan-salget.

Mentaltrener Mette Rosseland er et eksempel. Midtstopper Espen Garnås et annet. Deler av finansieringen for denne spilleren, som senere har vist seg strålende også i Eliteserien, blir til på en sommerfest i Moss.

Der blir Geir Bakke spurt av om hva han trenger for å sikre opprykket. En midtstopper som er god i begge bokser, lyder svaret. Festdeltageren viser seg å ha et gult hjerte og en raus lommebok – og åpner for å bidra.

– Pengene fra Sheriff trengtes ikke til å dekke et svart hull eller gammel moro. Vi kunne bruke dem på smarte investeringer. Spillere som kostet 300.000–500.000 kroner. Det skaffet oss likviditet og handlingsrom. Også til organisatoriske grep, beskriver Simon Mesfin.

Da coronapandemien og Obosligaen treffer samtidig på Åråsen, blir to minuser til en slags pluss. Klubben hadde kjørt slankekur på kontorene og pengebruken i årevis og sikret seg med tanke på et nedrykk. I opprykksåret 2020 er budsjettet nede i 58 millioner kroner.

Året før – da det smalt – har Lillestrøm et budsjett på 82 millioner og går 12 millioner i minus. Den høsten må styreleder Morten Kokkim innom to banker før han får fem millioner i korttidslån, penger som går til rent forbruk.

Nå er det på tide å spille i Eliteserien igjen. På og utenfor banen.

Mens den nye klubbstrategien ble lagt i 2017, startet byggingen av selve fotballaget i 2020. Til comebacket i Eliteserien i 2021 snekrer klubben videre.

Det kan høres ut som de drøyt fire millionene fra Sinyan-salget er en utømmelig oljebrønn, men også når Lillestrøm blar offensivt opp for Igoh Ogbu fra Sogndal og Kaan Kairinen fra FC Midtjylland, beskrives det overfor VG at Sheriff-pengene indirekte bidro til at det var mulig.

Kairinen og Ogbu treffer LSK-ønsket om å ha minst tre salgsobjekter i stallen til enhver tid. Gjermund Åsen fra Rosenborg gjør ikke det, men nysigneringen er midt i blinken på alt annet.

Ikke bare er han Lillestrøms beste fotballspiller fra første treningsuke, men den utad ganske lavmælte trønderen skrur opp volumet på profesjonaliteten, treningsviljen og miljøet. Alene er Åsen alt troppen manglet da Geir Bakke overtok etter nedrykket.

Nå fungerer fotballaget og trenerduoen. Talentsatsingen har gått fra dårligst til blant de beste i landet. Styreleder Morten Kokkim er gjenvalgt.

Han forsikrer seg dessuten om at regnskapssjef Linda Djupnes sover godt om nettene. Det gjør hun nå – etter at LSK skrek seg gjennom økonomisk kolikk i årevis.

Også supporterne smiler. Da Bakke og Myhre hadde «folkemøtet» under motgangen sommeren 2020, kom det 180 personer for å se, høre og klage. Ett år senere, da Lillestrøm tilhørte topplagene i Eliteserien og trenerne ville gjenta seansen, dukket det opp 16.

«Nei, nå klarer dere dere sjæl», var begrunnelsen Bakke fikk.

Mekanismene rundt Lillestrøm gjør at treneren må smile. Det gjør også styrelederen. Pengestrømmen øker og støtteapparatet utvides.

Med en datamaskin full av dødballtriks blir André Schelander ny analysesjef. Han er fra Lillestrøm og blir med mappen sin enda en romeriking i det allerede superlokale teamet av trenere og ledere.

I 2022 er budsjettet på over 100 millioner og er planlagt med overskudd i 2022. Over 40 millioner mer enn regnskapet viste for to år siden.

Morten Kokkim viser til den danske fotballboken «Hvor svært kan det være?», som handler om klubbdrift, når det gjelder fotball og penger.

– Ser du på tabellen, er forholdet nesten 1:1. Den som leder, og den som vinner, er den som har mest penger. I boken kommer det frem at 70 prosent har med penger å gjøre, 20 prosent med kvalitet og kontinuitet, 10 prosent med litt tilfeldigheter og flaks. Det er jeg enig i, sier Kokkim.

– Det er en grunn til at Molde har ligget blant de to–tre beste i mange år. Bodø/Glimt overpresterte til de grader i starten, men nå er de der de skal være. Derfor må vi øke, og vi må selge spillere jevnere og til høyere nivå enn vi har gjort.

Kokkim beskriver klubbens likviditet som «grei», men hevder at de bare er noen gale avgjørelser fra å være ute å kjøre igjen. To ting er han kategorisk på:

Klubben skal ikke lenger låne penger for å betale regninger, slik styrelederen måtte i 2019. Og klubben skal aldri selge eiendommene de har gjennom Åråsen stadion.

– Det er arvesølvet. Brann solgte jo nå, de fikk det ikke til å gå rundt, og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor de ikke greide det. De får nedbetalt gjelden og sitter igjen med 20 millioner. Men om det så var riktig for dem, er det ikke riktig for oss. Det skal gudene vite at det må vi aldri finne på å gjøre noe med, mener Kokkim.

Derimot har Lillestrøm gjort mye med spillernes arbeidsplass på Åråsen.

Ifølge Kokkims anslag er det nå brukt 12–13 millioner kroner bare på fasiliteter:

Nytt gress, kontorer, oppholdsrom for spillerne, garderober, treningsstudio, oppussing av LSK-hallen og en kinosal til spillanalyse.

Med hele troppen som tilskuere står trener Petter Myhre og viser bilder slik vi i årevis har sett ham gjøre som ekspertkommentator på TV 2. Nå henvender Geir Bakkes detaljorienterte assistent seg til spillerne om valgene de tok i de foregående kampene og spør hvilke motstandere ballfører bør utfordre.

– Når vi bestemmer oss for å være en topp fem-klubb, må vi gjøre noe med det. Da må fasilitetene være på topp fem, mener Kokkim.

– Det er penger dere i stedet kunne brukt på fotballspillere?

– Ja, men det er egentlig ikke så vanskelig. Du kan bruke en tredjedel av pengene dine på spillerlønninger. Resten må du bruke på fasiliteter og lønn til andre. Du må bygge organisasjonen, som igjen bygger klubben. For den skal være der hele tiden.

– Sto dere egentlig fast ved deres egen strategi da dere forlenget med Arne Erlandsen, fjernet ham noen måneder senere, sparket Jörgen Lennartsson etter halvannet år – samtidig som unge spillere knapt fikk spilletid?

– Jeg skjønner at det kan stilles spørsmål ved det. Med Arne Erlandsen handlet det om kontinuitet, siden han hadde levert sportslig da vi forlenget. Det med talentarbeidet var ikke Erlandsens feil. Det var andre årsaker til at han mistet jobben på sommeren, svarer Kokkim.

– Så kom Lennartsson, og iblant er det riktig å sparke en trener, uavhengig av strategien. Den er nesten hugget i stein, men du må ta enkeltavgjørelser som isolert sett kan se ut som om er i strid med den. Det gjør du for å komme inn i strategien igjen.

I planen fra høsten for fem år siden ble det skrevet ned som mål at Lillestrøm skulle tilhøre topp fem i Eliteserien i både 2021 og 2022. Profetien ble oppfylt i fjor, gjennom Thomas Lehne Olsens 26 mål. Han scoret samtidig til seg en millionærkontrakt i Dubai.

Lillestrøm gikk med på å selge, og selv om det fantes supportere som reagerte på at summen bare var på snaut fem millioner kroner, skapte overgangen aldri uenigheten internt – som Sheriff Sinyan-salget gjorde.

– Folk kan si at han er verdt mye mer. Men han var godt voksen, og markedet var ikke villig til å betale. Vi kunne sikkert solgt ham til noen vi ikke ville selge til – eller han ikke ville gå til – og Molde kunne sikkert betalt dobbelt så mye for ham. Folk er ikke uerstattelige. Og da han fikk denne sjansen, fortjente han den, sier styreleder Kokkim.

57 prosent av LSKs scoringer som var nok til fjerdeplass året før, forsvant med Lehne Olsen.

Men Lillestrøm hadde en lenge hemmelig plan.

I lang tid, lenge før Lehne Olsen dro til sin nye klubb i Dubai, hadde de hatt gode signaler på at Sogndals talentfulle og ettertraktede spissbeist Akor Adams ville føye seg inn i rekken av sine landsmenn fra Nigeria og ønsket seg til Åråsen.

Erstatteren kommer gratis og har betalt seg allerede. Dessuten får Holmbert Fridjonsson hjem med Kiel-ferjen. Tanken var at to mann til sammen kunne fylle tomrommet etter den ene Lehne Olsen.

– Erfaringen min fra Rosenborg var at hvis du beholdt store deler av kollektivet, og byttet ut en eller maks to, var det lett å få dem inn i tankesettet. Og så lenge du har et sterkt kollektivt og alle kjøper konseptet, kan du bokse litt over din egen vektklasse, mener Pål-André Helland.

Veteranen byttet ut Rosenborg med Lillestrøm da Gjermund Åsen hadde gjort det samme.

– Her er vi én gjeng. Fra styret til kontorene til trenerne til spillerne, mener den trofévante trønderen om hvordan Lillestrøm har skapt seg et topplag.

Det begynte altså med salget av Sheriff Sinyan. Og faktisk kan Lillestrøm hente ut ytterligere 250.000 kroner i bonus fra den overgangen.

Men det krever at Molde tar seriegullet. Det spørs om Lillestrøm selv sørger for at de pengene ikke finner veien til Åråsen i år.