Bergens Tidende skrev for en uke siden at Norsk Tipping (NT) kan komme til å innføre en tapsgrense for sine kunder. En grense på 15.000 kroner pr. måned er blitt nevnt, og saken er nå til behandling i Kulturdepartementet. I saken kom det frem at 2000-3000 stortapere har spilt bort hundrevis av millioner kroner hos det norske spillselskapet. NT innrømmer også at «rundt 20.000 av kundene våre taper mer enn de bør hos oss».

Actis – rusfeltets samarbeidsorgan – reagerer kraftig på tallene. Actis representerer 27 organisasjoner som blant annet jobber med mennesker som har eller har hatt avhengighetsproblemer blant annet ved pengespill.

– Dette er veldig trist for dem det gjelder, og uheldig for omdømmet til Norsk Tipping og den norske enerettsmodellen. Vi har visst at det er noen storspillere som spiller for store summer, men ikke omfanget av hva NT tjener på disse spillernes tap. Vi vet at det gjøres mye hos NT for å sikre at spilltilbudet skjer innenfor ansvarlige rammer, et viktig element er at alt spill skjer registrert. Men det kan og bør gjøres mer, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis.

Les vår serie om Norsk Tipping:

Vil verne om monopolet

– Hva mener dere bør gjøres?

– Vi har lenge vært pådrivere for at det innføres en tapsgrense som gjelder på tvers av alle spillene i NTs spillportefølje, som altså skal sikre mot at spillavhengige storspillere spiller seg til gjeldsslaver. Dette har NT utviklet et system for, som ligger helt klart for lansering. Søknaden om å innføre dette ble etter hva vi kjenner til sendt til Kulturdepartementet for godkjenning i oktober. Men her har Kulturdepartementet somlet, og det er vi svært skuffet over. Vi er redd at kulturministeren setter inntjeningen foran ansvarligheten i denne saken, sier Gerhardsen.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Actis, som arbeider for å redusere skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Saken om tapsgrense er til behandling hos Kulturdepartementet, opplyser departementet i en epost til BT. Tirsdag skal kulturminister Linda Hofstad Helleland delta på årsmøtet til Norsk Tipping i Operaen i Oslo. Her vil hun møte sentrale aktører både i forhold til totalgrensen og spillavhengighet.Flere tar til orde for at spillmonopolet i Norge må avvikles og at alle bettingselskapene kommer inn i regulerte former. Actis mener at spillmonopol er det beste.

– Ja. Da beholder vi offentlig kontroll på spillmarkedet og kan sikre at ansvarlighet er det viktigste i spillpolitikken. En lisensmodell for pengespill vil gi økt konkurranse og mer markedsføring. Det vil gjøre sårbare spillere mer utsatt for å utvikle avhengighetsproblemer. Vi bør lære av erfaringene fra tiden med spilleautomater om hvor galt det kan gå med frislipp på spillområdet. Etter at automatene ble fjernet har antall med spillproblemer i Norge sunket drastisk. Nå slår Blå Kors alarm om at spillproblemene øker, og spillerne oppgir nettspillene som de største problemskaperne. Vi ønsker et sterkere vern av enerettsmodellen, ikke at det åpnes for spilltilbydere som først og fremst jobber for profitt, sier Actis-lederen.

Lotteritilsynet vil ha grense

Bergens Tidende har også vært i kontakt med Lotteritilsynet som har gitt sin uttalelse til Kulturdepartementet om en tapsgrense.

– Lotteritilsynet mener at det vil være positivt med en tapsgrense på alle spill. Tilsynet er opptatt av at NT skal oppdage og reagere når de ser at det er uheldig spillemønster, sier Linda Vøllestad Westbye, avdelingsdirektør i Lotteritilsynet.

Hun påpeker at det allerede er en maksimal tapsgrense på NTs høyrisikospill (for eksempel spilleautomater på nett) på 10.000 kroner i måneden. Dessuten må alle NTs kunder selv gå inn og sette sin egen spillegrense.

– Det finnes flere ansvarlighetsverktøy allerede, men tilsynet er positive til at det skal være en tapsgrense på tvers av alle spill. En utfordring i dag er at alt spill i et spillag blir registrert på en spiller. Så er det noen utfordringer, for eksempel når det gjelder tippelag. Bak en «storspiller» kan det stå mange enkeltspillere. Slike ting må avklares, sier Westbye.

En annen utfordring er alle de utenlandske spillselskapene som nordmenn kan benytte seg av på nett.

– Hvis det skal settes en tapsgrense må den ikke settes for høyt, og ikke for lavt. Settes totalgrensen for lavt øker risikoen for at spillere går over til utenlandske spillselskaper der det ikke er en slik totalgrense – vil dette bare føre til mer spilleavhengighet? Slike ting må med i vurderingen, men her er det nå en politisk beslutning som skal tas, sier Westbye.

– Utnytter stortaperne

Morten Klein er gründer og aksjonær i bettingselskapet Cherry, et av flere selskap som kjemper for å oppheve NTs monopol. Klein reagerer kraftig på tallene som ble omtalt i Bergens Tidende, og mener at kulturministeren bør iverksette en gransking for å finne ut hvordan NT «har fått lov å utnytte disse menneskene uten at noen har grepet inn».

– Dokumentet Bergens Tidende har fått tilgang til viser at departementet har kjent til at en vesentlig del av NTs overskudd kommer fra en liten gruppe som trolig inkluderer mange spillavhengige. En rekke spørsmål melder seg. Hvorfor har ikke Kulturdepartementet grepet inn? Hvorfor har departementet holdt denne informasjonen skjult? Hvorfor har ikke Lotteritilsynet gjort jobben sin? Når 3000 stortapere står for nesten 15 prosent av hele NTs overskudd er det åpenbart at tilsynet har feilet fundamentalt i sitt samfunnsoppdrag, mener Klein.

– Norsk Tipping, Kulturdepartementet og Lotteritilsynet har i mange år sittet og sett på at «stortaperne» er blitt utnyttet, uten å foreta seg noe som helst. Tvert i mot har de forsøkt å skjule det. Først nå, etter at de har tjent flere milliarder kroner på uansvarlig virksomhet, varsler NT at de vurderer å innføre tapsgrenser, sier Klein.

Hans løsning er å innføre en lisensordning for spill som er lik for alle aktører, inkludert Norsk Tipping.