Jeg tenker på nyheten om at Norges Fotballforbund engasjerer sine advokater, merk flertallsbenevnelsen!, for å tvinge TV 2 til å sende landskampen mot Island på hovedkanalen i stedet for TV 2 Zebra.
Vi har ennå til gode å høre statsministeren instruere tv-stasjonene om hvordan de skal sette opp programmene sine, men NFF føler at de er i sin fulle rett til å gjøre det. Og det er de kanskje også med henvisning til medieavtalen. Men derfra til å bruke makten sin er det et langt steg. Det vitner om at desperasjonen sprer seg i fotballforbundets lokaler.
For TV 2s del handler dette om å sende det som har største appell på den bredeste plattformen. Sportssjef Bjørn Taalesen i TV 2 viser til at seertallene på Norges landskamper har vært sjokkerende lave. Kanalen har åpenbart mer tro på god underholdning fra kokkene enn landslagsspillerne.
Når sjefene i Norges Fotballforbund velger å utfordre redaktørplakaten, så blåser de seg opp til det sprekkferdige. Enhver redaktør står fritt til å velge hva han vil sende i sine kanaler og skrive om i sine aviser og nettsteder.
Man kan mistenke at NFF er mest opptatt av konsekvensene for helt andre enn de seerne de tilsynelatende skal beskytte. Dette handler om norsk fotballs anseelse i det vide og brede. Det handler om merkevaren norsk fotball og verdien på dette produktet.
NFF ligger i forhandlinger med sponsorer og da passer det dårlig at produktet henvises til en kanal som oppfattes som mindreverdig. Jeg skjønner at det oppleves smertelig å bli skjøvet til side av Kokkenes kamp, men det reflekterer like fullt virkeligheten i nåsituasjonen og det blir latterlig å true med advokater for å pynte på virkeligheten.
Det virker som TV 2s avgjørelse mangler tro på at Per-Mathias Høgmos lag debuterer med seier mot Slovenia. Uten norsk triumf i Maribor er Island-kampen helt uinteressant i VM-sammenheng. Underforstått ligger det en åpning for å snu om på programoppsettet hvis Høgmo og hans menn klarer å skape en nasjonal euforisme.
TV 2-ledelsen er ikke helt uten fingerspitzgfühl når det gjelder å bedømme hva seerne vil ha. Man kan til og med anta at de er vel så flinke som NFF til det, selv om både mediesjef Svein Graff og generalsekretær Kjetil Siem har en fortid i de to store tv-kanalene.
I medieavtalens lange løp var det TV 2 som hausset opp interessen for norsk fotball langt over hva det var verdt. I den sammenheng må vi minne om at det var fotballen selv som solgte godbitene i den siste medieavtalen til CMore uten å gi TV 2 en sjanse til å by på det produktet de selv hadde utviklet.
Det store fallet i interessen for norsk fotball, både i form av tilskuertall og seertall kom etter at TV 2 ble skviset.
Vi kan ikke annet enn ønske NFF god bedring og lykke til videre.