Etter noen kamper der forsvaret til Brann har vaklet, var roen og tryggheten tilbake i de bakre rekker. Det resulterte i nok et godt resultat for Brann. Riktignok ikke så godt som vi hadde håpet på, men likevel, med tanke på hva Brann har oppnådd i det siste, høyst respektabelt.

Brann har bare tapt én gang på de ni siste kampene og da er det ikke lov til å være misfornøyd. Vi må heller ikke glemme at Strømsgodset, selv om det ikke så slik ut i dag, er et av eliteseriens sterkeste lag.

Statistikksenter Eliteserien:

Etter 19 serierunder ligger Brann på andreplass med 33 poeng. I fjor hadde de 34 poeng etter 30 serierunder. Jeg bøyer meg i støvet for det arbeidet som har blitt gjort med laget vårt etter fjorårets tunge sesong. Med små midler har Brann gjenoppstått som storklubb.

Skuddet til Diego Guastavino var så nære, så nære. Men i motsetning til kampene mot Odd og Viking, hadde ikke Brann marginene med seg. Synd at superreserven Fredrik Haugen måtte melde avbud. Brann hadde trengt hans målteft og avslutteregenskaper mot SIF.

Det er likevel mye positivt å ta med seg etter denne kampen. Først og fremst, som nevnt, at forsvaret ikke lot seg lure. Zolt Korcsmár og Christian Kalvenes hadde full kontroll. På backplass fortsetter Birkir Sævarsson fremgangen. Han er i ferd med å bli en av eliteseriens aller beste backer. Hans offensiv raid gir angrepet til Brann en ekstra dimensjon.

Tadas Labukas og Kristoffer Larsens inntreden på laget var også to lyspunkter. De fikk riktignok ikke mange minuttene på å vise seg frem, men det vi fikk se var betryggende. Stallen kan ikke lenger kalles tynn, og Rune Skarsfjord har nå flere alternativer å velge i.

Brann fortsetter å klatre på tabellen, og er jeg fornøyd. Er du?