DEBRECEN (Aftenposten.no): Vi lar det være, ikke fordi vi allerede har fått sure oppstøt etter for mye gulasj, men én drømmekamp er for tynt grunnlag til å trekke en bastant konklusjon. Særlig fordi det var nettopp det, en drømmekamp.

Norge fikk til nesten alt – Romania nesten ingen ting. Da blir forskjellene fort store i håndball. Så kommer quizfinalespørsmålet: Var Romania så dårlige fordi Norge var så gode?

Det er ingen tvil om at Norge fikk Romania til å se dårlige ut. Det er også en stor del av spillet. Norge tok vekk Romanias sterke sider, og selv om superstjernen Cristina Neagu fikk score syv, ble hun temmet. Det gikk ut over både Neagu og resten av laget. Hennes syv mål kom på 17 forsøk.

Da blir det som på løkka i gamle dager da den dårligste gutten kom i posisjon: La'n skyte!

Kantspiller Camilla Herrem innrømmet etter kampen at hun aldri hadde vært med på en kamp hvor hele laget hadde fått til så mye. Kan det repeteres?

Byggverket kan være på plass

Det er en gjenganger som er spilt like mye som White Christmas, men den gjelder fortsatt: Setter du forsvaret, er det store muligheter for at keeperen også blir god. Og er keeperen og forsvaret godt, er grunnlaget lagt for kontringer og trygghet i angrepsspillet.

Den andre sannheten følger like etter White Christmas. Kanskje vi skal kalle den Driving Home for Christmas: Det laget som har den beste keeperen vinner ofte kampen. Kari Aalvik Grimsbø reddet 48 prosent av skuddene – Camilla Herrems klubbvenninne i Baia Mare, Paula Claudia Ungureanu, bare 24 prosent. Da ble det ikke mulig for Norge å tape.

Mot slutten kom Silje Solberg inn i mål, og vi kom nærmere den mistanken vi lenge har hatt: Norge har EMs beste keeperpar. Solberg tok 42 prosent av skuddene på de snaut 11 minuttene hun var inne. Ikke morsom lesning for kommende motstandere.

Én drømmekamp er for tynt grunnlag til å trekke en bastant konklusjon. Særlig fordi det var nettopp det, en drømmekamp.

Norge pleier å vokse

Det norske forsvarsspillet ble gradvis bedre gjennom firenasjoners på hjemmebane, og i går var det formidabelt. Lille, store Ida Alstad ruvet med sine 1,72, og resten av gjengen flyttet bena som om de skulle stå på glødende kull. I alle fall gjorde de det så lenge det var nødvendig.

Men igjen er vi tilbake til spørsmålet: Var Romania så uvanlig dårlige at de ikke evnet å spille ut det norske forsvaret? Kanskje får vi ikke noe fullgodt svar i morgen heller. Da venter laget som er tippet å ta en av de to siste plassene, Ukraina. Men søndag hang ukrainerne med Danmark helt til pause. Så raknet det.

Det er ingen tvil om at Norge fikk Romania til å se dårlige ut.

Men mens vi famler litt i villfarelsen mellom skryt og nøkternhet, kan det være greit å minne om norgeshistorien. I alle fall den i håndball. En av Norges fremste egenskaper når EM-gullene har ramlet inn som Lotto-kulene i glasskulen på Hamer er evnen til å vokse i mesterskap.

Hvis det skal vokse fra det som ble levert i går, hu hei hvor det skal gå!

Løfterikt angrepsspill

Uansett om motstanderen klappet sammen i går, fikk Norge vist sin styrke. Laget er ikke avhengig av én stjerne, slik som Romania er av Neagu. Alle kan dra lasset. Og enda viktigere: Ingen er redd for å prøve seg. Veronica Kristiansen debuterte på landslaget så sent som i fjor, men har pågangsmot som en sjalu terrier.

Stine Bredal Oftedal ble kanskje litt mye ballkaster i oppkjøringen og scoret bare seks på tre kamper. Mot Romania var det full "peddal" mot mål og fem scoringer. Det gjorde playmakeren til norsk toppscorer.

Tentamen får vi ikke før i torsdagens kamp mot Danmark.

Eksamen er 21. desember.

Vi setter skråsikkerheten på vent.