Det er snart 100 dager siden dommerne blåste for siste gang på en Tippeliga-stadion, og straks er den lange ventetiden snart over.
Fotball er en fantastisk ting, med en lidenskap og et samhold du ikke kan finne andre plasser. Fotballens posisjon i verden er helt enestående, og gjør den til den definitive verdenssporten.
Uansett hvilket nivå, er fotball engasjement. Det er alltid mye følelser i sving, uansett om det er på Ballstad stadion i 4. divisjon eller Lerkendal i Champions League. Dette med følelsene er det som gjør fotball så fantastisk deilig til tider, men også uutholdelig andre ganger. En Tromsø-supporter sa etter nedrykket i 2013: "Forstår ikke hvorfor man egentlig er fotballinteressert, når det gjør så inn i helvetes vondt av og til”.
Han hadde så rett, helt til opprykket i 2014. Da var det verdt det. De få gode minnene blant alt det vonde gjør opp for all smerten man påfører seg ved å se fotball. Det finnes ikke noe bedre enn å tilbringe en søndag på stadion, med gode venner og 90 minutter i vente. På Aspmyra stadion synges refrenget fra Venner av Halvdan Sivertsen titt og ofte:
”Hver gang vi møtes, har vi det bra. Vi er venner for livet, sånne er gode å ha”.
For meg er det den beste beskrivelsen av det å være fotballsupporter. For fotball, og spesielt hvis man er supporter av det samme laget, er som å være del av en stor familie. Samholdet og tilhørigheten som fotball skaper kan aldri erstattes, og det er derfor vi hver vår gleder oss til fotballen sparkes i gang – både på Aspmyra og på Ballstad stadion.
Trener og spillere ut
2016 blir et meget spennende år for Bodø/Glimt. Med Bodø by som feirer 200 år og Glimt som klubb feirer 100 år, og en helt ny stall er forventingene store. Så får man ta skuffelsen når den tid kommer.
Etter forrige sesong takket Jan Halvor Halvorsen av etter tre år i klubben, det etter en enorm snuoperasjon sportslig fra han tok over. I 2015 var første gang jeg ble virkelig lei av Halvorsen og hans defensive innstilling. Jeg var lei av en mann uten ambisjoner, som la alt press på motstanderen og som alltid ga oss de kjedelige intervjuene.Da han takket av og valgte FFK ble jeg ikke lei meg, tvert i mot. Jeg har nok vært for lite takknemlig for jobben Jan Halvor Halvorsen gjorde for klubben vår, da vi trengte det som aller mest. Uten han ville man aldri snudd det sportslig slik han har gjort, og det vil jeg alltid være evig takknemlig for.
Det har også skjedd mye forandringer i spillertroppen for Glimt. Pavel Londak har takket av etter 197 kamper og ni sesonger i klubben. I fjor sommer dro Papa Alioune Ndiaye, bedre kjent som Badou, til Tyrkia. Etter sesongslutt reiste Zarek Valentin og Vieux Sané, begge store bidragsytere til opprykket i 2013 og Sané blant ligaens beste stoppere de siste sesongene. Jonas Kolstad har dessverre lagt opp, mens toppscorer Alexander Sørloth dro til Groningen.
Det blir rart å starte sesongen 2016 uten Londak mellom stengene, eller Kolstad i troppen, men heldigvis har man mye annet spennende å se frem til. Fredrik Bjørkan og William Arne Hanssen er to nye navn i troppen, rett fra eget ungdomslag. Samme er Patrick Berg og Mathias Normann, mens spillere som Morten Aagnes Konradsen, Fitim Azemi og Daniel Edvardsen har alle lagt ett år med Tippeliga bak seg.
Ingen av disse kan nok matche Sanés råskap, Badous avslutninger eller Sørloths nedtak, men at disse guttene kan bidra med mye glede har jeg stor tro på. Bare tanken på Ørjan Bergs sønn på midtbanen og barnebarnet til Arne Hanssen (som ifølge historien har 600 scoringer for Glimt) på topp gjør at hårene reiser seg på armen. Med en ambisjon der minst 60 prosent av stallen (nå: 70 prosent) skal være fra Nordland, og en visjon om Å gjøre nordlendingene stolte ligger mye til rette for at 2016 skal bli et jubelår for de gule.
Gudjohnsen en attraksjon
Det skjer også mye interessant andre steder i vårt langstrakte land. På fredag signerte Molde Eidur Gudjohnsen, en enorm attraksjon. Personlig har jeg lenge vært fan av Gudjohnsen, spesielt etter tiden i Chelsea. Forrige år trodde jeg det skulle bli Moldes år, men Kåre Ingebrigtsen fant virkelig gullformelen. Rosenborg var tilbake til gamle høyder, og selv med salget av Alexander Søderlund og Ole Kristian Sælnes regner jeg med dem som favoritter til gullet i år.Jeg tror det blir en veldig spennende kamp mellom de to rivalene, der Odd blir den store outsideren som fort kan havne midt i mellom dem (2. plass). Uansett utfall går vi en meget spennende Tippeliga-sesong i vente.
Jeg ser veldig frem til sesongstart på Aspmyra stadion 13. mars, og de påfølgende 29 kampene. Så får jeg ønske alle andre supportere lykke til med sesongen, og til slutt håpe at dere havner bak Norges fineste klubb: Bodø/Glimt.
Førr evig!