Da Vålerengas nye organisasjon, bemanning og pengesekk ble vist frem for et par dager siden, var reaksjonen preget av skepsis, ikke stormende jubel.

Gryntingen gjaldt ansettelsen av Kjetil Rekdal som sportsdirektør.

Rekdal kan sin fotball. Men er det mulig for en så meningssterk og profilert fotballmann som han å holde seg unna Ronny Deilas disposisjoner?

Klare linjer

Her skal vi ikke legge altfor mye vekt på det som har skjedd i Haugesund, for den saken er visst spesiell, men heller se på de organisasjonsmessige prinsipper. En fotballklubb trenger klare kommandolinjer, for beslutninger tas hele tiden.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Men trener Deila sier at "når du er trener i Norge, er du ikke sportsdirektør eller trener, du er begge deler hele tiden".Javel, her er det opplagt at sammenblandingen av roller kan bli vanskelig å håndtere hvis ikke Rekdal velger å være ydmyk og se seg selv som Deilas hjelper, kun det. En ydmyk Rekdal, har vi tro på det?

Hørt det før?

Hvor mange ganger har vi ikke hørt om nysatsing i Vålerenga? Nye folk inn, ny trener, nye spillere og – nye millioner.

Og etter en stund: Nye skuffelser.

Det har vist seg vanskelig å beholde Vålerenga som et stabilt topplag. I år er det ekstra ille.

Så hvorfor kan det gå bedre denne gangen? Nei, i hvert fall ikke fordi de sier det, og ikke fordi det sprøytes inn nye millioner, for onkel Tor Olav Trøim har puttet inn 100 millioner fra før, uten at det har hjulpet.

Gode tegn

Men fordi det er noen tegn i tiden som peker i riktig retning. Ronny Deila er et godt valg som ny trener. Han har vist at han står for tydelighet og tålmodighet, noe av det Vålerenga trenger aller mest.

Erik Espeseth er en anerkjent god fotballeder, og på den plassen (daglig leder) har Vålerenga forsøkt seg med mye merkelig de siste årene.

Ny stadion, som utvendig ikke er mer enn det, kan få en virkning innad som man ikke skal undervurdere. Følelsen av å tilhøre noe stort, gir selvtillit til både spillere og alle andre som arbeider for klubben.

Venter i spenning

Mens vi venter på å få se hvordan dette går, kan vi glede oss over at Vålerenga under Deila endelig kan bli et tydelig lag og en tydelig klubb. Det trengs. Det finnes vel knapt et fotballmenneske i landet som er i stand til å beskrive hva Vålerenga har stått for fotballmessig de siste årene.

Og bortsett fra det sosiale arbeidet, som klubben fortjener mye mer ros for enn den har fått, er det heller ikke noe tydelig preg over VIF som klubb. Vålerenga er en kjøpeklubb som alle andre, uten at det er lett å se linjen i de utallige handlene som er gjort.

Det er ikke en tilfeldighet at de øverste lagene i den norske serien har en klar identitet, både i spillestil og måten spillerstallen bygges på.

Det viktigste for Ronny Deila er å gjøre Vålerenga til et slikt lag. Da spiller det mindre rolle om laget må nedenom 1. divisjon en tur, som kan skje.