Gary Neville fikk det spørsmålet han ikke kunne unngå dagen etter at hans Valencia ble ydmyket med 0-7 av Barcelona: "Hvordan ville du som ekspert analysert ditt eget lag i denne kampen?" Det er et interessant spørsmål.
Etter hvert som antall TV-kanaler sender stadig mer fotball, utvides også antall eksperter. Det er mange som har gått fra joggedress på sidelinja til vanlig dress i et TV-studio, eller vanlig tøy i et skrivende medie. Selv har jeg opplevd begge sider i så mange år at jeg har erfart litt av forskjellene mellom å påpeke og å påvirke.
Den største forskjellen ligger nemlig der. Som ekspert blir du aldri stilt til ansvar for annet enn din egen prestasjon. Som trener blir du stilt til ansvar for mange andres. Sånn sett er selvsagt det å sitte i et studio, bak en mikrofon eller et tastatur enklere. Som trener kan du i verste fall legge verdens klokeste strategi , men oppleve at alt blir ødelagt fordi en høyreback sklir fem minutter før slutt, en keeper mister et enkelt innlegg eller en assistentdommer bommer med en offsideavgjørelse.Så står du der etter kampen for åpen mikrofon og må forklare nederlaget, mens du hører på øret at ekspertene forklarer alt du burde gjort annerledes.
Det har ofte hendt at jeg i rollen som ekspert har stilt meg selv kontrollspørsmålet: "Hvordan ville jeg selv ha reagert som trener hvis jeg hadde hørt en ekspert si det det jeg akkurat sa". Jeg tror det er en nødvendig temperaturmåler.
Den dagen rollen som ekspert blir et sted der en kan slippe unna med å ytre udokumenterte påstander er nemlig rollen lite verdt.
Da jeg første gang fikk spørsmål om å gå inn i rolle som ekspert for 20 år siden måtte jeg gå noen runder med meg selv. Den viktigste handlet om ærlighet.
Du havner i en rolle som krever at du er kritisk når det er riktig, også til mennesker du har et nært forhold til eller vennskap med. Er det ubehagelig? Det kan det være, og jeg er sikkert ikke den eneste som har opplevd at vennskap enten settes på prøve eller i verste fall ryker på grunn av det.
Det kan selvsagt virke absurd at du har en rolle der du av og til skal være kritisk til Pep Guardiolas eller Jose Mourinhos taktikk — trenere som har oppnådd langt mer enn deg selv. Men: Sånn må det være , ellers må du si nei til jobben.
Rollen handler i bunn og grunn kun om to ting: Å ta standpunkt, og å begrunne dem.
Naturligvis går det dypere enn som så. Du er en slags pedagog, og alle virkemidlene i verktøykassa avgjør om du lykkes. Formidlingsevne, språk, timing og innsikt er bare noen av de mange faktorene som avgjørsuksess eller ei.
Det viktigste skillet tror jeg likevel går på forskjellen mellom å være ærlig eller å være tabloid. Enten begrunner du synspunktene dine, eller så kaster du fram udokumenterte påstander som blir stående alene. Det første blir akseptert av de fleste, også av de det "rammer", det siste blir ofte, med rette, latterliggjort.
Der ligger nemlig den største forskjellen mellom de to rollene.
I ytterste konsekvens kan du som ekspert komme med forslag på løsninger du vet du selv ikke hadde gjennomført som trener.
Det hender ofte at du som trener er i tvil om strategi og laguttak foran en kamp. Du er 51 prosent sikker på at det å prøve noe nytt kan være det klokeste, men du ender med å velge den trygge løsningen. Som ekspert vil du sjelden være i tvil om å hevde at den du tror 51 prosent på er den du framsetter og begrunner. Årsaken handler om at det ene blir du stilt til ansvar for - alltid, mens du i rollen som ekspert stort sett vil slippe unna med det uansett.
Likhetene er imidlertid flere enn forskjellene. Den viktigste likheten er at du i begge roller lever av å selge budskap. Kjøper ikke spillerne i garderoben ideene dine, er du ferdig. Kjøper ikke seerne eller leserne det samme, er du også på særdeles tynn is.
Det handler ikke om å ha rett, i alle fall ikke alltid. Det sikreste i begge roller er nemlig at du kommer til å gjøre feil. Mange feil. Men over tid må du kunne formidle synspunkter og ideer som blir kjøpt.
I begge roller er den sikreste garantien til å bli avslørt to ting: Mangel på kunnskap og mangel på forberedelse. Der slipper du i alle fall ikke lettere som ekspert enn som trener.
I en verden med moderne teknologi, og mengder med kunnskap, er det stort sett alltid noen som vet enda mer enn deg om nær sagt alle emner. Når de korrigerer deg kan du enten ta det som en fornærmelse, eller som læring. Det er liten tvil om at du lever både lengst og best i begge roller hvis du oftest velger det siste.