SØNDAG 18.00: Aserbajdsjan-Norge
Bak fine fotballfaglige begreper som «balanse i laget» og «komplementære ferdigheter» ligger en enkel sannhet. De vinnende lagene er satt sammen av både «vannbærere og offiserer». 11 utgaver av Martin Ødegaard hadde ikke vunnet mange kamper (men til gjengjeld underholdt publikum). En spiller kan være svakere enn konkurrenten, men bedre for laget.
Den svake generalprøven mot Estland ga trolig Per-Mathias Høgmo tre dilemmaer i laguttaket. Målt mot prestasjonene kunne det vært flere, men å rokere på for eksempel keeper og stopperplass etter en svak prestasjon betaler seg neppe, og er heller ikke aktuelt. 1. Venstre back:
Hvor viktig er det å ha en venstrebent back her, med en kantspiller som skal mye inn i banen? Hvis det er viktig, må Per Egil Flo velges, fordi han utvilsomt slår bedre og mer presise innlegg enn sine høyrebente konkurrenter. Vil han ha en defensivt sterkere back, spiller Martin Linnes eller Tom Høgli fra start.
2. Spiss:
Håvard Nielsen og Alexander Søderlund har hatt to veldig ulike høstsesonger. Søderlund har vært skadet lenge, mens Nielsen har hatt suksess på nivå to i Tyskland. Sistnevnte er en hurtigere spiller, og kan skape mer på egen hånd enn den tyngre og langsommere rivalen.
Likevel: Et spisspar bør ikke alltid være de to beste enkeltspillerne. Det bør være to som passer til hverandre, og ikke minst de som passer til kampbildet vi forventer å møte.
Mot Estland så vi tydelig før pause savnet av Joshua King. Mot et lag som forsvarer seg lavt i banen, trenger vi en sterk fysisk spiss som kan vinne i luften og holde ballen oppe feilvendt.Det blir rett og slett for trangt å finne rommene for to spisser som begge gjerne vil ha med seg motstanderes stoppere ut på løpeturer. Et annet argument for å starte med Søderlund er at han gjør laget bedre i en del av spillet der vi sliter – på dødball. Så får det heller være at undertegnede savner Frode Johnsen som en del av troppen.
3. Midtbanen:
Det er her det mest vriene valget må gjøres. Mats Møller Dæhli og Martin Ødegaard er definitivt blant våre 11 beste spillere. Da blir spørsmålet om de kan utgjøre to av fire plasser, eller om det gjør midtbanen for lett. Jeg håper det er siste gang det spørsmålet stilles. Fremtidens norske landslag skal ha plass til begge, forutsatt at de utvikler seg som vi håper.
Nå gjelder det imidlertid en meget viktig kamp, og skal begge spille, må Høgmo vrake enten Stefan Johansen, kaptein Per Ciljan Skjelbred eller Alexander Tettey. Han kan løse det ved å legge om formasjonen, slik at vi spiller 4-4-1-1 med Dæhli bak Tarik Elyounoussi som enslig spiss. Det er ingen dum løsning, men jeg tviler på at han igjen endrer system, etter å ha funnet noe som virket i de to seneste kvalifiseringskampene.
De virket ikke mot Estland. Forhåpentlig kan det skrives på kontoen for sløvhet, selv om det er en luksus dette laget ikke bør unne seg. Har de blitt et lag som presterer best når det teller mest, og reiser hjem med tre poeng fra Baku er det imidlertid tilgitt og glemt.
«Kun Northug som forstår hva dette er for noe»
Høgmo: - Kan leve med uavgjort