Det er alltid vanskelig å vite hva du får i de første treningskampene. Vi har nye spillere som skal bli vant med systemet, avtaler som satt i ryggmargen er glemt og så må det utvikles kjemi i nye rekker. Når du i tillegg møter lag du ikke kjenner til har du noen usikkerhetsmomenter som må løses for at vi skal bli det laget vi ønsker å være. I de to første kampene løser vi systemet og avtalene veldig bra. Det er klart at alt sitter ikke 100%, men det virker som om alle drar i samme retning og det er en god start. Det viktigste er at vi blir kjent med hverandre og får spille kamper mot lag som holder internasjonal standard. Det gjorde vi for alvor i den tredje og siste kampen.

Red Bull Salzburg er hvert år storfavoritt i den østerrikske ligaen. Klubben eies som du kanskje hører av Red Bull som sprøyter inn penger. På grunn av pengene og en importregel på 12 spillere har Salzburg i en årrekke hentet en hel haug av svindyre spillere av høy standard. Pengene og importregelen er kanskje en av årsakene til at Red Bull Salzburg i 2011 vant European Trophy som er forgjengeren til årets Champions Hockey League.

Høyt tempo

Jeg må jo innrømme at det gikk fort utpå isen mot dem. De hadde fire rekker med spillere med fysikk, tempo og ikke minst ferdigheter. Det var en god utfordring for oss for å kjenne på tempoet som kommer til å møte oss fremover når vi skal møte noen av Europas beste ishockeylag. Selv om vi taper 5-0 så kjemper vi som løver hele kampen og tar vi med oss litt mer kynisme inn i kampene fremover så tar vi nok et steg i riktig retning.

For min egen del følte jeg at jeg hadde litt dårlig "puck-luck", pucken spratt ved noen anledninger rett og slett ikke min vei. Den spratt rart i vantet på det ene målet og gikk gjennom meg på en eller annen måte på et annet. Utenom det følte jeg meg bra i de to kampene jeg spilte. Det som var uvant med å spille kamper igjen, spesielt kanskje siden tempoet var høyere nå var kommunikasjonen. Lagene var raskere oppi oss, spesielt Salzburg, de var raskere til å lese situasjoner så det var vanskeligere for meg å hjelpe forsvaret med å løse situasjoner, som igjen fører til tøffere arbeidsforhold for oss alle.

Rusten kommunikasjon

Jeg prøver å snakke så mye som mulig når jeg spiller. All kommunikasjon er bedre enn ingen kommunikasjon når vi er under press eller at spillerne gjerne trenger hjelp med hvor medspillere og motspillere befinner seg. Har du god tid eller har du en mann som puster deg i nakken for å mose deg opp i vantet. Det var her jeg følte meg mest rusten, men det er klart at det er lettere i Norge hvor tempoet er lavere og vi møter lag som kanskje ikke presser oss like hardt. Men det er jo en grunn til at vi spiller treningskamper. Egentlig pleier vi å spille 8-9 treningskamper for å stå best mulig rystet til alvoret begynner, men i år må vi nøye oss med 3. Tre kamper på å finjustere det laget vi ønsker å være fordi på torsdag skal vi til Finland for å spille Champions Hockey League.

En ting er sikkert og det er at vi gleder oss og har trent hardt for dette hele sommeren. Nå gjelder det å representere på ekte Oilersvis, med å være sterke sammen.