Arsenal-Liverpool var den store harde pakken som du helst gjemmer til slutt på julaften, men som du nå åpnet aller først. Bedre underholdning kommer vi knapt til å få resten av sesongen.

Første omgang var normalitet. Det vil si ,i alle fall fram til overtid. Frisparket til Philippe Coutino var alt annet enn normalt. Vi sier litt for ofte at skudd går i krysset. Denne gikki krysset — utagbart for Peter Cech.

Fram til det var det egenlig kun Alberto Moreno om skapte sjansene. Problemet var bare at han skapte dem for feil lag.

Her jubler Philippe Coutinho etter den makeløse utligningen like før pause. Alberto Moreno er først ute med å klemme brasilianeren. Til venstre kommer Roberto Firmino løpende. Foto: REUTERS

Straffesparket han lagde var galskap. Det misbrukte Theo Walcott. Revansjen fikk samme mann et par minutter senere. Moreno forsvant på et tidspunkt der han burde blitt intakti bakre ledd. Det er alltid en fare når en kritserer en spiler at han kun gjør det mangeren har sagt han skal gjøre . Men det er en gyllen regel at en back ikke går når oppspillet inn sentralt har startet på hans side. Ydmyk Zlatan om overgangen: — Det er ikke lett.

Det var etter pause denne kampen gikk fra å være ordinær til å bli totalt ekstraordinær.

Det første kvarteret etter hvilen spilte Liverpool fotball som de knapt har spilt sden storhetstiden. Alt stemte. Alt!

Scoringer fra Adam Lallana etter vending av spill og etter et makeløst angrep. Scoring av Coutinho etter et angrep med 19 trekk og temposkifteog et"skudd" av et innlegg fra Nathaniel Clyne - og så desserten.

Sadiou Mane driblet "halve London" på vei gjennom før han smelte ballen i krysset ja faktisk,i krysset igjen. En scoring etter en enkeltprestasjon sOm ville bli krevende å matche.

Den ble matchet ett minutt senere. Innbytter Alex Oxlade- Chamberlain ville også danse, og en rundei tre firedels takt senere sto det 2-4. Den roen Liverpool hadde skaffet seg på 4-1 ble til stress på 4-2. Det skulle bli verre.

Arsenal har ofte fått kritikk for manglende styrke på dødballer. Det var lite synlig da Calum Chambers majestetisk steg til værs og reduserte til 3-4. Det stoppet der. Liverpoo forsvarte seg smart ved å greie å holdepå balleni såpass lange perioder at de fikk rytmebuddi spillet. Arsenal manglet det siste trykket på topp.

FIKK DU MED DEG LARS TJÆRNÅS' TABELLTIPS? Derfor når ikke United opp.

Vi har spilt en kamp. EN kamp. Det er 37 igjen. Derfor bør alle konklusjoner være av det ytterst forsktige slaget. Jeg våger meg likevel på en ting. Det haster for Arsenal å få forsvarsspillere på plass, enten fra sykestua eller fra andre klubber.

Fire baklengs var et resultat av et bakre ledd med spillere som har spilt lite sammen- og for få toppkamper. Skal Arsene Wenger igjen skape et vinnerlag må han ha bedre balansei laget, og rett og slett flere- og bedre forsvarsspillere, selv om han etter hvert får tilbake flere fra skader.

For Liverpool ser det lysere ut. Det mest imponerende var måten de tok styring på etter pause. På Emirates styrer Arsenal. Det er et "gammelt jungelord". Liverpool motbeviste det.

Så våger jeg likevel påstanden om at dette var en kamp som passer dagens Liverpool-stall spesielt godt. De har kanskje det aller beste kontringslaget av alle, og enorm fart. Hjemme mot lag der de må styre kampene kreves det andre egenskaper, trolig også andre spillere på topp. Det vet selvsagt Jurgen Klopp, som har satt sammen en bredere stall med ulike ferdigheter enn på lenge.

Han dro fra Emirates som en vinner. Den største vinneren var imidlertid fotballen.