OBERSTDORF (Aftenposten.no.): — Den beste følelsen? De siste 200 meterne. De hadde jeg for meg selv. Da visste jeg at jeg hadde klart det, forteller Martin Johnsrud Sundby.

Therese Johaug (26) lå i snøen i et halvt minutt før hun lettet på kroppen og fikk hikstet frem et hest "jaaaaaaa!".

Martin Johnsrud Sundby (30) var totalt utmattet, tom i blikket, men han holdt seg oppreist og gikk rett bort for å klemme familiemedlemmene langs gjerdet ved målområdet.

De holdt begge unna for konkurrentene opp den nesten tre kilometer lange og stupbratte slalåmbakken Alpe Cermis.

På åttende året av Tour de Ski ble den norske forbannelsen brutt. Etter syv magre år, helt uten seier, beslagla Norge fem av seks pallplasser.

Johaug ble den første norske vinneren.

Halvannen time senere fulgte Johnsrud Sundby opp med å vinne herreklassen.

— På toppen av bakken meldte det seg mange tanker: På all jobben jeg hadde gjort, på alle menneskene som har stått på pinne for meg, alle treningstimene, alle hardøktene, der og da skjønte jeg at jeg hadde klart det. Jeg hadde lyst å grine de siste 200 meterne. De meterne hadde jeg helt for meg selv. For da jeg kom til mål skjedde det så mye annet, mimrer Johnsrud Sundby.

Drøm i oppfyllelse

— Det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg hadde aldri i verden trodd at jeg skulle klare å vinne Tour de Ski. Og i hvert fall ikke at jeg skulle bli den første norske som vant. Jeg har jo hatt mine svakheter på sprint og de korte distansene. Det var så mange bonussekunder å kjempe om, og det var ikke ventet at jeg skulle være med i teten sammen med Marit (Bjørgen) og (Justyna) Kowalczyk. Men samtidig hadde jeg tatt steg på de korte distansene og jobbet knallhardt for å bli bedre i de lette partiene, påpeker Johaug, som husker lite av selve målgangen.

HISTORISK: Therese Johaug ble for ett år siden første norske langrennsløper som vant Tour de Ski. Foto: NTB Scanpix

— Du er så fokusert på å passere den mållinjen. På slutten er du jo veldig glad, men samtidig sliten etter mange konkurranser og en tung etappe. Det var likevel mye som skulle ut, å kjenne på følelsen av å lykkes etter alle treningstimene med lagvenninnene.For Johnsrud Sundby var det helt tomt etter målgang.

— Det var nesten så jeg ikke klarte å nyte det noe særlig. For det var en uke med mye "rush". Jeg hadde en god start, jeg tok over ledelsen midtveis. Derfra og inn, særlig den lange etappen til Toblach, var en ekstrem mental påkjenning for å holde unna for de andre. I stedet for å glede seg over at det gikk sykt bra, at nå har du muligheten til å vinne Tour de Ski, så handlet det hele tiden om å holde unna.

- Det var frykten for å tape som meldte seg?

— Det kom en frykt for en skikkelig dårlig dag. Men de siste 200 meterne, og jeg visste at jeg kom til å vinne, var fantastiske. Den følelsen som meldte seg der var betalingen. Da kom absolutt alt av følelser – og det var sterkt. Jeg klarer ikke helt å forklare det, men da jeg kom i mål roet alt seg. Jeg gledet meg, men den ekstremt sterke følelsen var ikke der.

Hva er det neste?

Johnsrud Sundby innrømmer at han ikke liker å tenke på suksessen fra i fjor.

— Jeg liker ikke å suge på det. Jeg sitter ikke hjemme i 10 dager og tenker over at jeg har vunnet Tour de Ski. Det er ikke slik det fungerer. Det er slitsomt, men jeg er skrudd sammen mot neste mål. Hva er det neste, liksom?

Det neste skjer lørdag. Tour de Ski 2015. Det starter med prolog i Oberstdorf.