Se reaksjonen fra Rikard Norling i vinduet ovenfor
Snipp, snapp, snute, så var Rikard Norling-eventyret ute. Det endte ikke godt. Det begynte som en våt drøm, men endte opp som tidenes verste mareritt.
Selv om vi trodde på Norling, nærmeste med en religiøst intensitet, er det lett å se i etterkant at dette ikke kunne gå bra. Bergen går i allværsjakker, er temperamentsfull og høyrøstet. Rikard Norling er dannet, velkledd og lyttende. Det ble krasj fra første stund av.
Det er synd at byen og laget ikke var klar for en slik type fotballeder. Kanskje ble overgangen fra autoritære Rune Skarsfjord til milde Rikard Norling for stor?
Rikard Norling ferdig i Brann
Sviktet av spillerne
Jeg gråter for Rikard Norling. Aldri kommer vi til å se en lignende leder i Brann igjen. Likt og elsket av absolutt alle. Det er en mann som møter blikket ditt. Dedikert, høflig og kunnskapsrik. Alltid smilende, alltid raus, og alltid uredd. Alle de ansattes mann og alle supporteres mann, men dessverre ikke alle spillernes mann.
Norling overtok en spillegruppe det skulle være mye kvalitet i, men dessverre sviktet de en etter en. Erik Huseklepp ble gitt bøtter av tillit som spiss, men satte ballen aldri i mål. Vadim Demidov skulle være Branns hærfører, men viste allerede i første seriekamp i fjor hvorfor han ikke fikk spille fotball i Russland. Mannen var utrent, og utrente spillere blir ofte skadet. Det ble Demidov raskt.
Piotr Leciejewski hadde vært Branns beste under årene med Skarsfjord, men under Norling så han ordinær ut, og i julen ga han fullstendig blaffen, ble tjukk, og deretter, naturlig nok, skadet. Badji var imidlertid mannen som sviktet aller mest. Han nektet å tilpasset seg Norling spillestil, gikk sur og var borte nesten hele vårsesongen.
Selvtilliten borte
De beste spillerne var ikke de beste. I stedet var det en gjeng med unge gutter som skulle bære det tyngste lasset. Det maktet de ikke.
Spillerne leverte ikke varene, men det er likevel Norling som må ta hovedansvaret for at Brann har blitt et så latterlig dårlig lag at de gang etter gang blir ydmyket av bitte små klubber. Først og fremst har Norling aldri gitt spillere tillit over tid. Nesten etter hver kamp har han gjort store endringer. Det har ikke skapt noen ro hos spillerne, og sakte men sikkert har all selvtillit rent ut av Brann-stallen.
Det er også Norling sitt ansvar at spillerne var merkbart dårligere trent enn andre lag i eliteserien.
Og det er han som innførte en spillestil som spillerne ikke mestret å utføre. Det burde han tatt konsekvensen av på et tidlig tidspunkt. Men svensken er ikke bare sympatisk, han er også usedvanlig sta. Han tviholdt på ideene som hadde fungert i Malmø, men som i Brann var reneste giften.
Norling hadde ikke flere kort i ermet. Det viste seg dessuten at alle han hadde brukt ikke hadde den store verdien. 40 seriekamper under Norling ga 11 seire, 10 uavgjorte og 19 tap. Resultatene og prestasjonene har for hver uke blitt dårligere og dårligere. Brann var nødt til å ta grep.