Men hvem er egentlig den slemmeste i den evige maktkampen mellom Petter Northug og resten av norsk langrenn?
Ingen tvil om at langrennssjef Vidar Løfshus har alt på det tørre når han tar ut et lag uten Petter Northug til touren i Canada. Det står nedfelt i sesonginformasjonen at landslaget skal prioritere de løperne som ligger best an i verdenscupen. Petter Northug er ikke blant dem.
Så finnes det noen gode grunner til å gi Petter Northug særbehandling på bekostning av de som er bedre kvalifisert. For eksempel at denne touren er som skreddersydd for Northug. Han ville åpenbart vært en kandidat til seieren. Tre renn i lette løyper over korte distanser passer Northug helt perfekt. På tampen av sesongen der konkurrenter sliter både med form og motivasjon, er det lettere å hevde seg for en som er på stigende kurve.
Reagerer på Northug-vrakingen: – Nei, nei, nei. Dette er ikke bra for langrennssporten!
Petter Northug får bred støtte av tv-seerne. Langrenn blir mer interessant når han deltar. Han setter ofte sitt preg på øvelsene både før, under og etter.
Det er ikke vanskelig å finne grunner for at langrennsledelsen kan velge å snu ryggen til vår mest profilerte skiløper. Petter Northug har vært ram i kritikken av Løfshus og ledelsen etter VM. Det handler både om vrakingen av romkamerat Emil Iversen og mediehåndteringen på VMs innledende pressekonferanse. Northug har sablet ned sin sjef i offentligheten med oppsiktsvekkende ordbruk. I mange andre sammenhenger kunne en slik kritikk fått alvorlige konsekvenser for avsender, men Northug er i en særstilling.
Northug etter fiaskosesongen: - Vil ikke ha ekstern hjelp
La oss være enige om at Vidar Løfshus har god grunn til å være provosert, men han er en mann som har vist seg å tåle ekstremt mye både av hets og kritikk. Ser vi bakover i tid, har Løfshus vært snill med Northug, og både tilgitt ham og gitt ham mange sjanser. På den bakgrunn blir det alt for lettvint å se dette uttaket som en slags hevn, eller takk for sist.
Selv om langrennsledelsen av og til kommuniserer noe annet, er forholdet til Petter Northug alt annet enn uproblematisk. Landslaget har lenge ønsket seg tettere kontroll og mer innblikk i Northugs trening, men slik har det ikke fungert i praksis. Blant annet fulgte ikke Northug opp en avtale om regelmessige tester på tredemølla i Granåsen.
Personlig stusser jeg over at Petter Northug ikke vil ha ekstern hjelp og evaluering etter sin fiaskosesong. Norge sitter på den største kompetansen i denne idrettsgrenen, og det virker bakstreversk ikke å være åpen for impulser. Det blir sjelden feil å diskutere med den faglige ekspertisen.
Kampen mot staking er kampen for langrenns fremtid, mener skitopper
Det som er helt sikkert, er at Petter Northug står igjen som klar vinner i opinionen selv om han ikke får delta. Ved å gå i krigen med autoritetene og fremstå som et offer, har han nok en gang lyktes med sin personlige omdømmebygging.
«Ingen bestemmer over meg», sa Petter Northug i et intervju med VG i Holmenkollen. Den korte uttalelsen oppsummerer hele sfæren av konflikter gjennom Petter Northugs mer enn ti år i langrennstoppen. Siden han ble vraket til OL i Torino i 2006, har han vært i konstant opposisjon til det meste. Petter Northug og hans sponsorer lever godt med det.
Etter to mislykkede sesonger, må Petter Northug snart prestere i langrennssporet igjen. Jeg håper han bruker vrakingen til sesongavslutningen i Canada for alt det er verdt. Hvis Petter trenger en ekstra puff i baken, så fikk han det nå.
Når Petter Northug trenger motivasjon, maler han gjerne et fiendebilde på veggen. Denne gang kan det være landslagssjefen. Kanskje var det også slik Vidar Løfshus tenkte, og stilte seg til disposisjon?