«Møre og Romsdal kunne helt sikkert stilt et lag med lokale spillere som er minst like gode som de ti telemarkingene Odd skryter av at de har i stallen. Men jeg tror ikke det finnes en trener i vårt fylke som ligner på Dag-Eilev Fagermo. Og det er kanskje like greit.»

Det er mange som mener mye om Molde Fotballklubb. Slik har det vært lenge, og sånn kommer det til å være. Den sportslige suksessen til den lille byen har irritert store deler av Fotball-Norge. Misunnelse er en sterk kraft, også i fotball. Og kombinasjonen Kjell Inge Røkke og Ole Gunnar Solskjær ble rett og slett for mye for noen hver.

Han med mest penger og han med mest peiling. Sammen. Du trenger ikke være fra Trondheim eller Ålesund for å mislike det.

Derfor har det også gått sport i å slenge dritt om Molde Fotballklubb. Det dukker stadig opp påstander om at MFK er et kjøpelag, at klubben ikke produserer egne talenter og at økonomien er dopet av eierne.

I MFK svarer man at klubben selger for mer enn den kjøper, at Akerakademiet høster honnør i Norges Fotballforbund, og at flere av konkurrentene også har fått tilført store pengesummer fra investorer og sponsorer.

En av de som er flinkest til å pirke frydefullt borti selvfølelsen til Molde Fotballklubb er Dag-Eilev Fagermo. Han har gjentatte ganger omtalt Molde som et kjøpelag uten lokal identitet.

Lørdag fikk han ny anledning til å formidle akkurat de spissformuleringene han visste ville gå sin seiersgang Norge rundt: «Bare oljefondet er større enn lommeboken til Molde.»

«De har en annen profil enn oss. Odd er en klubb som bygger opp og utvikler spillere. Molde er en klubb som kjøper spillere.»

Hvis man ser forbi de mest flåsete uttalelsene til Fagermo, har han som oftest noen gode poeng i bunnen. Det er for eksempel riktig at Molde og Odd har ulik profil. Det er ganske enkelt fordi Odd ikke har særlig mye penger.

Dersom klubben hadde like god økonomi som Molde, hadde Dag-Eilev Fagermo leid en Björn Bergmann Sigurdarson eller kjøpt en Mohamed Elyounoussi.

Men sånn er det ikke. Og derfor er det naturlig at Fagermo til stadighet løfter fram Odds fortreffelige evne til å hente lokale spillere og slippe til de unge talentene. Men det gjør han selvfølgelig ikke bare fordi han absolutt vil det. Han gjør det fordi han ikke har noe valg.

I likhet med Ronny Deila, som har levert strålende angrepsfotball med unge, norske spillere de siste årene. Fordi han faktisk har vært tvunget til å bruke dem.

Og ikke nødvendigvis fordi han og Strømsgodset har en smartere tankegang eller et mer fornuftig grunnsyn på talentutvikling og lokal tilhørighet enn andre.

Dag-Eilev Fagermo kan være en artig fargeklatt, som det helt sikkert er underholdende å være på lag med. Utad kan han framstå så provoserende at til og med Ole Gunnar Solskjær lot seg påvirke av den regisserte hoveringa.

Fagermo elsker dette spillet. Og han må få lov til å kose seg med tilfredsstillelsen når han slår et bedre lag med større budsjett.

Mens MFK må fortsette ufortrødent med sin egen plan. Kjøpe en Vegard Forren. Utvikle en Sander Svendsen. Og: Vinne flere titler i Norge og spille jevnlig i Europa.

Så vidt jeg vet har ikke et lag med ti telemarkinger i troppen gjort det noen gang.