Det tok 30 sekunder av sesongen før Aalesund slapp inn det første målet. Det tok 22 dager før de ga treneren sparken. Begge deler er en oppvisning i dårlig planlegging.

Baklengsmålet først. De oransje ble overrasket over noe de ikke burde bli overrasket av. Rosenborg tok et langt innkast, og to tapte dueller senere lå ballen i nettet bak Sten Grytebust.

Aftenpostens fotballekspert, Lars Tjærnås.

Den siste duellen tapte venstreback Daniel Gretarsson. Han ble hentet til klubben av deres forrige speider. Han var nå deres hovedtrener. Han heter Harald Aabrekk. Han er ikke lenger trener. Han fikk sparken. Fire kamper varte det. Det gir grunn til å stille et par ubehagelige spørsmål også til andre enn treneren.

Harald Aabrekk var ingen ukjent mann da han ble ansatt i klubben. Han har vært trener mange steder tidligere. Dessuten sto han på klubbens lønningsliste etter å ha vært speider i et par sesonger. De visste hvem de ansatte, som trener og som menneske.

Hvordan det da er mulig å bomme så grovt på den "profilen" alle klubber med respekt for seg selv bør ha som rettesnor, det aner ikke jeg. Jeg vet bare at de som står bak ansettelsen, styret og administrativ leder nå bør ta turen til nærmeste speil. Der bør de bruke tiden til å granske seg selv og den jobben de gjorde da de ansatte spillernes nye sjef. De må ha bommet på nær sagt alle kriterier det er mulig å bomme på når det skjærer seg i løpet av så kort tid. I stedet gjemmer de seg bak de spillerne.

Den offisielle forklaringen på den rekordtidlige sparkingen er nemlig den vanlige: Spillerne har mistet tillit til treneren.

Det er fristende å spørre de samme spillerne om de ikke i stedet burde mistet litt av tilliten til hverandre, eller til seg selv.

Først: Jeg har ikke vært i garderoben eller på treningene til Aalesund, bortsett fra på La Manga. Jeg vet det er mulig for en trener å opptre på en måte som gjør at de han skal lede slutter å tro på ideene. Harald Aabrekk hadde elendige resultater i de få kampene han fikk lov å lede. Jeg synes uansett bare at dette er høyt på lista i et "kretsmesterskap av ansvarsfraskrivelse".

Uansett hvor elendig Harald Aabrekk har vært som trener og pedagog den korte tiden han har vært der kan han ikke ta ansvar for at Michael Barrantes bruker tiden sin på banen til å sutre, at Jo Nymo Matland ligger feilplassert som back og at midtstopperne har duellert som om de har blitt betalt for å imitere Skybert.

Så når ledelsen tar en tur i speilet bør det danne seg en kø bak dem av spillere som venter på tur til å gjøre det samme.

Først når det skjer kan det være en mulighet for at sparkingen kan gi den framgangen den er ment å gi, og til og med være varig.