12 kamper er spilt, normalt ville et par hoder ligget og blødd foran falløksen allerede.

Slikt pleier å følge resultatene. Skuffende resultater betyr dårlig trener, få ham ut! Noen klubber har skaffet seg ekspertise i ha trenere på etterlønn, her passer det kanskje å nevne Lillestrøm, Rosenborg og Viking.

Ut fra enkel logikk (skuffende resultater er lik treneroppsigelse) bør styret i lag som Molde og Vålerenga definitivt sitte i nattlange møter og diskutere treneren fremtid. Det er bare det at Ole Gunnar Solskjær nettopp har skaffet Molde to gull, og Kjetil Rekdal har bare så vidt startet på det som skal bli gjenoppbyggingen av Vålerenga.

Odd da? Ja, de har virkelig skuffet og ligger på nedrykksplass. Men noen rykter om at Dag Eilev Fagermo skal sparkes, har i hvert fall ikke nådd hovedstaden. Folk innser kanskje at det er vrient for Fagermo å sette ballen i mål – og sjanser har Odd hatt nok av.

Da sitter vi igjen med kun to kandidater (og trenerblod skal vi ha, som kjent, det er alltid pressen som driver på), nemlig trenerne for lag som har begynt bra, men ødelagt tabellposisjonen i de siste kampene før sommerpausen. Lillestrøm og Start.

Magnus Haglund i LSK sitter stygt i det, for både ledere og spillere står på rekke og rad og sier at han har full tillit. Slikt betyr gjerne at treneren får sparken i løpet av et par dager. Det er bare det at de samme spillere og ledere skryter av sin trener. Haglund er ingen fargeklatt, det skal sies, men i følge spillerne er han rett og slett flink. Det er spillerne selv det er noe galt med, sier de. Haglund er altså uaktuell som kandidat.

(artikkelen fortsetter under bildet)

UNDER PRESS: Lillestrøm-trener Magnus Haglund. FOTO: Scanpix

Så da må Mons Ivar Mjelde være den som leder dette racet. Han gikk nesten til angrep på mikrofonen i utskjellingen av sitt lag etter 0-6 mot Strømsgodset, for øvrig i motsetning til den sindige omtalen Haglund ga sine spillere etter at de ble massakrert i Ålesund.

Det er viktig at treneren i en slik situasjon finner den tonen og det stemmeleiet som er riktig for situasjonen. Mjelde bommet helt.

Hvis han lot som om han var så rasende fordi han trodde at publikum ventet det av ham, så var det ille. Slikt skinner igjennom. Hvis han virkelig var så sint, er det verre, for da kan han få spillerne imot seg. Det var ingen grunn til sinne. Det var et nesten ufattelig sammentreff av tilfeldigheter som førte til at Start lå under 0-4 ved pause, det er slikt som alle lag opplever en sjelden gang. Dessverre skjedde det mot landets suverent beste lag, og dermed ble utslagene store.

Nå er jeg spent på hvordan Mons Ivar Mjelde oppfører seg dersom Start også taper den siste kampen før sommerpausen, borte mot Sogndal søndag.

Svaret på spørsmålet i innledningen kan altså være: Ja, noen klubber har skuffet stort. Men nei, klubblederne er ikke nødvendigvis blitt feige, kanskje bare mer saklige. Og kanskje det etter hvert har gått opp for dem hvor dyrt det er å gi treneren sparken.