I hele år har Brann forsøkt å spille en fotball med utallige balltrillinger, og pasninger på tvers og bakover. Uten å lykkes. Mot et Bodø/Glimt-lag som serverte Brann kampen på et fat med å være passive og å ligge lavt, fortsatte Rikard Norling med en spillestil som det er såre enkelt å demme opp for.

Brann-treneren valgte å starte med fem mann bak, tre på midten, og Azar Karadas mellom midtbane og en enslig spiss i Marcus Pedersen. Det resulterte i at Brann hadde ballen mye, men skapte ikke en eneste sjanse før pause i åpent spill.

Fordi Brann spiller en slow motion-fotball som nesten ikke er til å tro. Forsøket med å demme godt opp bak for å nekte Glimt rom og kontringer, var greit nok. Men uten at det kobles med en raskere spillestil, og uten noen som kan true bakrommet, så var det ikke det minste overraskende at Brann ikke lyktes offensivt.

KOMMENTATOR: Tore Strand.

For meg er det nesten ufattelig at Brann midt i nedrykksgjørmen kan tillate seg å starte fotballkamper uten Erik Huseklepp. Han er den eneste som har tempo og dribleferdigheter som kan true et forsvar. Glimt sin bakre rekke var ikke en gang godt organisert. Det var huller og svakheter i et lag som har sluppet inn mer enn noen andre på hjemmebane, og sist vant på Aspmyra 30. august.

Gjør ikke forsvarsjobben skikkelig

Det hjelper lite med mange mann i forsvar, når de ikke gjør jobben skikkelig. Erlend Hanstveit var feilplassert da Ibba rev seg fri og satte ballen i mål via en uheldig Daniel Mojsov. 2-0 kom etter en klønete Amin Askar som med utstrakt arm laget straffe som Ibba banket i mål.

Etter pause ventet jeg på to grep som for meg var åpenlyse så lenge Bodø/Glimt ledet 2-0. Jeg forventet meg Erik Huseklepp på banen, og jeg ventet at Brann ville ta en stopper av banen og satse mer offensivt.

Hvorfor det gikk ti minutter ut i andre omgang før Huseklepp dukket opp, vet jeg ikke. Men det som skjedde i de ti minuttene var akkurat en blåkopi av spillet før pause med balltrilling uten fremdrift.

Daniel Mojsov viste spissegenskaper da han tuppet inn en ball etter corner, og så kom sjansen som burde gitt Brann ett poeng.

For da Erik Huseklepp fikk sjansen til å true rommene bak usikre hjemmeforsvarere, kom innlegget som Kristoffer Barmen enkelt burde satt i mål. Det skjedde ikke, og i resten av oppgjøret spilte Brann akkurat så ustrukturert som de gjorde i store deler av kampen. Og da Norling endelig tok en stopper av banen, viste klokken at det var åtte minutter igjen. For sent til at de trekket fikk noen som helst effekt.

Brann går inn i siste fase av nedrykksstriden med fire tap på rad, etter kamper som har vært skremmende svake. Det er ikke det beste utgangspunkt foran avgjørende oppgjør mot Sogndal og Haugesund.

Sentrale menn benket

I femten runder har Brann ligget på direkte nedrykksplass. Uten at Rikard Norling har klart å gjøre noe med spillestilen til Brann. Det kostet nok en gang dyrt, selv om det var marginer som vippet feil vei i går. Det forteller meg om et Brann-lag som er i fri flyt.

I går avsluttet Brann med tre av dem som var ment å spille sentrale roller i innspurten, på benken. Azar Karadas har hatt en fallende kurve etter skadeavbrekket tidligere i høst, og det har heller ikke hjulpet stort at han har spilt på topp sammen med Marcus Pedersen i de to siste kampene. De to er for like i stilen, og det trekket har ikke gitt noen offensiv effekt.

Stéphane Badji hadde ingen god dag på jobben, og sinket spillet for mye, og heller ikke Erlend Hanstveit var noen ruvende lederskikkelse i forsvar. Ta med at Marcus Pedersen virket i dårlig høsthumør og var mer opptatt av å klage på dommeren og motspillere enn av eget spill, i nok en kamp, så virker Brann som et skjørt korthus to kamper før serieslutt.

Det eneste positive å si om situasjonen er at Brann fortsatt kan avgjøre det hele med å vinne de to gjenstående seriekampene, og to kvalikkamper. Det kan selvfølgelig skje, men jeg er langt fra overbevist.

Forsetter Brann med fotball uten tempo, stuper Brann ned en divisjon – i rakettfart.