Skal Erik Huseklepp inn, må Rodolph Austin ut. Det kan også bli vrient for Brann å beholde Kim Ojo.
I vinter, da kontraktsmaset rundt Rodolph Austin nådde nesten uutholdelige dimensjoner, brukte Brann en mulig retur for Erik Huseklepp som lokkemiddel overfor Austin. Senere brukte de tre blanke millioner årlig som enda et insentiv (en lønn som riktignok ikke er vesentlig høyere enn den han har).
Det var ikke godt nok. Austin kunne godt tenke seg å spille med Huseklepp igjen, men han kan enda bedre tenke seg å tjene like mye som Huseklepp har gjort gjennom å spille på et halvgodt europeisk nivå.
Vel å merke har Austin ennå ikke sagt nei til Brann. Han har ennå ikke lukket døren, og fortsatt er det dem på Brann Stadion som tror at Austin kan komme til å signere en ny avtale med klubben.
Det er definitivt også dem som mener Brann bør tviholde på spilleren ut sesongen, selv om en av disse halvgode klubbene fra Europa skulle tilby Brann et par-tre millioner kroner for ham i sommer. I den siste, kanskje også den første, kategorien finner vi Rune Skarsfjord. Han vil gjøre det han kan for å unngå at Austin blir solgt.
Umulige lønninger
Skarsfjord vil også gjøre det han kan for å signere Erik Huseklepp. Men Branns trener kommer ikke til å få i pose og sekk så lenge Branns pengesekk blir stadig mindre.
For Huseklepp er en spiller som i utgangspunktet ikke passer inn i noe norsk lønnssystem. Han er ekstraordinær, like mye på grunn av profilstatusen som ferdighetene. En ting er at Portsmouth akkurat nå prissetter spilleren til rundt syv millioner kroner, en overgangssum verken Brann eller ethvert spillerinvesteringsselskap som ender på -ball har intensjoner om å betale.
En annen ting er lønnen. Den ligger på Austin-nivå, og kanskje vel så det. Brann er kort og godt ikke i stand til å betale to slike lønninger. De er ikke engang nesten i stand til det.
For å illustrere: Dersom Portsmouth går konkurs, kan Huseklepp gå gratis til Brann. La oss si han får tre millioner kroner i lønn. Det vil utgjøre omtrent tre prosent av Branns samlede omsetning.
Omsetningen er ubønnhørlig på vei nedover. I år tre av kontrakten, utgjør Huseklepps lønn fire, kanskje fem prosent av Branns omsetning. Da sier det seg selv at man ikke kan doble opp.
Mye tyder derfor på at Austin kan komme til å overta Huseklepps varme flysete, at de to møtes i døren. Da har man allerede forutsatt at en institusjon som Portsmouth Football Club rett og slett slutter å eksistere. Gjør den ikke det, kan det bli vanskelig i det hele tatt å få Huseklepp hjem. For hva skjer dersom en annen klubb i mesterskapsserien er villig til å betale Portsmouth det spilleren koster?
Hvor hopper Ojo?
Situasjonen er foreløpig den at Huseklepp ønsker seg hjem til Bergen og at Brann ønsker det samme. Viljen er stor for å få til overgangen. Kan hende vil en slik signering gi Brann flere tilskuere, mer markedspenger og økt draktsalg. Med Huseklepp inn og Austin ut, vil det også gi Brann et tilnærmet like slagkraftig mannskap på papiret. Til man begynner å blande Kim Ojo oppi suppen.
Ojo har allerede avvist Branns første kontraktstilnærmelser. Hans nåværende avtale utløper neste år, og foreløpig tjener nigerianeren en nokså drøy million i året. Å reforhandle med Ojo, blir heller ikke billig – hvis det i det hele tatt er aktuelt for ham.
Nå er ikke Ojo like lett å lese som Austin – spissen med de harde headingene følger sin egen logikk og verdsetter trygghet høyt. Uansett er spiralen Brann befinner seg i, med trangere budsjetter og romsligere tribuner, dårlig nytt for dem som drømmer om en fremtid hvor det er mulig å beholde lagets aller beste spillere i mer enn én kontraktsperiode.